Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Antihelt for voksne

Overdrevent sølete og grisete portrett av historisk pornodikter.

FILM: Jo jøss, vi liker Johnny Depp. Det er ikke hans feil at han ser ut som en überkul glamrocker enten han spiller i «Pirates of the Carribean», «Charlie og sjokoladefabrikken» eller «The Libertine». Sistnevnte film innledes med en prolog der Johnny sier: «Dere kommer ikke til å like meg.»Han spiller Johnny Wilmot, jarl av Rochester (1647-1680), i Laurence Dunmores filmatisering av Stephen Jeffreys\' teaterstykke. Wilmot skal ha vært «et geni og en stor poet», ifølge Voltaire, innen han døde syfilittisk og alkoholisert bare 33 år gammel. Han skrev i alle fall avansert pornografi på rim.

Skittent

Filmen framstår som et kostymedrama med en nesten klisjéaktig form for skitten realisme. De vanligvis grønne engelske hedene er erstattet med tåke, søle og rotter. En nattlig promenade i parken er en orgie i dissende rumper, pupper og lår. Under lokkene på herreparykkene utspiller de slibrigste tanker seg, og den frekkeste, slemmeste og mest kyniske av alle er libertineren Wilmot.Han levde i en post-puritansk periode i britisk historie, der kong Charles II (John Malkovich med falsk nese) regjerte. Teatrene var gjenåpnet, og Wilmot gjorde så stor skandale med sine pornografiske skuespill at han stadig vekk måtte gå under jorda for ikke å havne i Tower of London.Han bedrar naturligvis sin kone (Rosamund Pike) og er så slem at han først blir forelsket når han treffer sin «overmann», den ambisiøse skuespilleren Lizzy Barry (Samantha Morton). «Du kan få sprekken min for ett pund natta, sir,» sier hun overmodig idet Wilmot tilbyr seg å lære henne ekte scenekunst. Hun advarer samtidig om at Wilmot aldri skal få skryte av å ha en aksje i hennes suksess.

Grotesk

Johnny Depp forfaller systematisk til et fysisk vrak i løpet av filmens gang. Som vanlig briljerer han, denne gangen særlig med en uanstrengt framføring av satiriske pornovers på høybritisk scenespråk. Det er ingen tvil om at han fyller de litt aparte rollefigurene han synes å foretrekke. Når det likevel er noe som skurrer i denne bokstavelig talt mørke filmen, skyldes det et regigrep der groteskeriene framstår som i et middels Brueghel-maleri. De overskygger alle tilløp til emosjonell dybde i historien.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media