Antihelt i dongeribukse

Blur på humpete mimretur.

DAMON ALBARN: Onsdag spilte det britiske bandet Blur på Øyafestivalens første dag. Foto: Benjamin A. Ward / Dagbladet
DAMON ALBARN: Onsdag spilte det britiske bandet Blur på Øyafestivalens første dag. Foto: Benjamin A. Ward / DagbladetVis mer

ØYA: «Hallau», melder Damon Albarn i det han slentrer henslengt inn på Øyas største scene. Allerede før Blur har sparket i gang anthemet «Girls & Boys», har han vist nok av seg selv til å fortelle med all tydelighet at han tar jobben som antihelt med største alvor. Med slitte jeans, håret i alle retninger og det karakteristiske gliset, ser han ut som han akkurat har ramlet ut av senga, eller puben - alt etter som.

Det er ti år siden Blur sist ga ut plate, men det bekymrer ikke Øya-publikumet og innledningsvis er alt fryd og gammen. Bandet låter kledelig skranglete, lyden er rufsete og koristene smørblide. «Popscene» og «Beetlebum» går selvsagt ned på høykant. Albarn dynker fansen i de første rekkene med edle dråper Imsdal-vann og blotter gulltanna. Og selv om pakken gjerne kan fremstå som innstudert av kynikerne, virker det som bandet har det genuint moro.

Guttene har dog 90 minutter å fylle og en litt ujevn katalog å plukke fra. Noe som også gjør at det lugger litt midtveis. Luften begynner å sive sakte ut av ballongen når man kommer til «Out of Time» og man må frem til duvende «Tender» før publikum kalibrerer fokuset og fukter strupen igjen.

Fra «Country House» og «Parklife» er det selvsagt parademarsj. Blåserne tuter i kapp med gitarøs og patosladede sangere på venstre flanke og Albarn loser den litt humpete nostalgitrippen i havn med det selvskrevne gladgutteposet «Song 2». Publikum gir svar på tiltale og Middelalderparken gynger. 

Ingen seanse for  historiebøkene, men like fullt et underholdende tilbakeblikk med de lytene som medfølger.