Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Antisemittismen er noe vi lever med

Bjørn Westlie viser at holdningen til jødene er en del av norsk høyreradikalisme.

BOK OM JØDEHAT: Bjørn Westlie har skrevet bok om hva antisemittiske artikler hadde å si for jødehatet under krigen. Foto: SONJA BALCI
BOK OM JØDEHAT: Bjørn Westlie har skrevet bok om hva antisemittiske artikler hadde å si for jødehatet under krigen. Foto: SONJA BALCI Vis mer

«Det norske jødehatet. Propaganda og presse under okkupasjonen»

Bjørn Westlie

5 1 6
«Man oppfordret til jødehat – og fikk det!»
Se alle anmeldelser

Synagoge-skytingen i Tyskland viser den igjen, hatets vei fra ord til handling. Bjørn Westlie bidrar til dette når han i sin siste bok spør om hva antisemittiske artikler hadde å si for jødehatet under krigen, det som endte så fatalt i folkemordet 1942-43.

Hva bærer NS-regimet for medansvar for dette, ved å spre antisemittisk stoff ut over de nazifiserte norske avisene? Man oppfordret til jødehat – og fikk det! Og avisene – de fortsatte å komme i nazifiserte utgaver, de fleste.

At NS var et antisemittisk parti, har for så vidt vært kjent bestandig. Nå har denne kunnskap fått et vesentlig tillegg, i og med Westlies gjennomgang av et utvalg av de kronikkene som regimet spredte til pressen gjennom Norsk Artikkeltjeneste 1941-45. Disse daglige bidragene oser nemlig av jødehat. Dels av klassisk antisemittisme om jødenes iboende griskhet, dels av skremsel over «jødebolsjevikene» fra øst, dels av konspirative fantasier om jødenes undergraving av germansk moral og så videre. Gjentatt og variert etter krigens gang og NS-regimets behov. Det er så man grøsser i dag!

Mot-informasjon

Men så er spørsmålet – hvilken virkning gjorde disse daglige drypp av jødehat? På offentligheten, på leserne? Jo større et presseorgan var, desto flere lesere hadde det og desto sterkere nazi-press ble det utsatt for – mer eller mindre godvillig, da – og Aftenposten mest (Arbeiderbladet og Dagbladet var gått inn). Hva betydde jødehatet under okkupasjonen 1940-45?

Westlie spør hva medieforskerne mener. De mener forskjellig – noen at propaganda virker generelt, andre ikke, i hvert fall i dette tilfellet. Under rettsoppgjøret ble det hevdet at nazipropagandaen for eksempel i Aftenposten var til absolutt skade (man håpet på erstatning), andre sa tvert imot. Så hva skal man si – førte Norsk Artikkeltjeneste til mer jødehat i Norge eller ikke?

Westlie har i forbindelse med lanseringen av boka tatt tydelig standpunkt til dette, ved å angripe dem som hevder at nazipropagandaen ikke slo igjennom blant nordmenn. Men han tar da ikke hensyn til den motinformasjonen som reiste seg i Norge, basert på den illegale pressen og BBCs nyheter, som gjorde at folk flest ble immune, for ikke å si direkte fiendtlige, til tyskerne og NS. Opinionen i stort svelget så visst ikke nazismen, heller ikke jødehatet. Westlie presenterer selv tall fra en gallup 1947 som viser at så få som 6,5 prosent av opinionen overhodet kan sies å være rasistisk motivert, altså færre enn i dag. Antisemittismen var nok avskyelig. Men den påvirket lite.

Større forståelse

Så interessant som dette er, gjelder det knapt hovedsaken – jødehatets betydning for den norske nazismen allment. Den er ikke stor, men den er voldelig. Her gir Westlie sitt hovedbidrag: Holdningen til jødene er en del av norsk høyreradikalisme, det står nå fast, uansett om dette ikke ble tillagt vekt under rettsoppgjøret – ja kanskje nettopp derfor. At han så insisterende graver i dette, gir altså en større forståelse av de mørke sider av norsk idéhistorie. «Det norske jødehatet» kan nok ha visse feil når det gjelder datering og slikt, men de skygger ikke for hovedsaken. Antisemittismen er noe vi lever med. Dessverre.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media