Antroposofenes dugnad

Tore Rem svarer Peter Normann Waage i Bjørneboe-debatten

SIN EGEN HERRE: Biografien om Jens Bjørneboe har ført til sterke diskusjoner, ikke minst når det gjelder forfatterens forhold til antroposofi og antroposofer.
SIN EGEN HERRE: Biografien om Jens Bjørneboe har ført til sterke diskusjoner, ikke minst når det gjelder forfatterens forhold til antroposofi og antroposofer. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

|||Den som vil skrive om antroposofi uten selv å være antroposof, bør ikke regne med fritidsproblemer. 20. oktober er Peter Normann Waage igjen friskt tilbake med et "Svar fra barnehagen". Sist jeg hadde tid til å telle, var antroposofenes utfall mot Sin egen herre kommet opp i over 15 utspill i fire riksaviser. Både Dagbladets lesere og jeg vil nå ha forstått at jeg har skrevet en annen Bjørneboe-biografi enn den Waage selv ville skrevet. Stort sett hamrer Waage inn dette hovedbudskapet, men nå mener han også å ha avslørt mine «sjofle insinuasjoner mot avdøde mennesker og følgelig deres etterkommere». Det er sterke anklager, for ikke å si insinuasjoner. Jeg vil gjerne besvare dem. De siste ukene er «insinuasjoner» blitt et yndet uttrykk på antroposofisk hold. Det rettes mot dem som frembringer ny kunnskap om antroposofiens historie i Norge. Når antroposofien skal forsvares, spiller det åpenbart liten rolle om opplysninger er kildebelagt, om de peker mot en historisk virkelighet. Mine «insinuasjoner» skal være rettet mot to personer. For det første har jeg «funnet bevis» for at generalsekretæren i Antroposofisk Selskap, Conrad Englert, var antisemitt. Leserne kan dømme selv. I et foredrag holdt i Oslo på midten av 1930-tallet, hevdet Englert at nazistenes rasetenkning var inspirert av jødedommens lære om «det rene blod». Konklusjonen var logisk: «Jødenes skjebne er fremkalt av dem selv.» I 1943 foredlet landets mest kjente antroposof, Alf Larsen, denne tanken da han hevdet at nazismen var jødedommens hittil fremste frembringelse. For Waage er det øyensynlig ikke så nøye hvem man låner autoritet fra, bare vedkommende har sin antroposofi i orden. Kaj Skagen, som har forsvart utsagnet om jødenes selvforskyldte lidelser, har dermed «påvist» at jeg tar feil: «Englert var ikke antisemitt, men antirasist.» Her håper jeg Waage skriver mot bedre vitende. Konsekvensen av å bruke begrepet «antirasisme» på så originalt vis — i betydningen av at man er imot «jødenes» påståtte rasebegrep — er selvsagt at jødene, inkludert alle dem som ble rammet av Holocaust, per definisjon er «rasister». Det er altså også derfor de har seg selv å skylde. Englerts utsagn kan også imøtegås på et annet plan.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer