FEIL KURS: «Med en potensiell åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja nærmer vi oss misbrukerens siste, desperate fase, der all selvrespekt forsvinner ut vinduet», skriver artikkelforfatterne om Ap?s vedtak. Foto: Nina Larson / AFP / NTB Scanpix
FEIL KURS: «Med en potensiell åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja nærmer vi oss misbrukerens siste, desperate fase, der all selvrespekt forsvinner ut vinduet», skriver artikkelforfatterne om Ap?s vedtak. Foto: Nina Larson / AFP / NTB ScanpixVis mer

Ap - Anonyme petroholikere

I det minste er Arbeiderpartiet ærlige denne gangen.

Arbeiderpartiets programkomité har gått inn for åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Dette betyr at Norge skal ofre et av verdens mest sårbare havområder for kortsiktig profitt. Ifølge det Internasjonale Energibyrået, som ikke kan kalles miljølobbyister, må tre fjerdedeler av alle oppdaget oljeressurser bli liggende i bakken hvis vi ha en sjanse til å begrense global oppvarming til et trygt nivå.

Dermed er åpning av Lofoten ikke bare et angrep på umistelige fiskeressurser og naturverdier, det er også en måte å snike seg unna dugnaden som må til for å stabilisere klimaet vårt. Når Norge ikke engang vil verne våre aller mest sårbare områder, hvorfor skal Nigeria, Angola og andre oljerike land bry seg? Mens Arbeiderpartiet prøver å grønnmale norsk politikk med mislykka månelandinger, noen regnskogsmilliarder, bistandsprosjekter og fornybarsatsing utenfor landegrensene, har verden for lengst gjennomskuet oss. Siden 2011 har Norge falt fra en 6. til en 31. plass på Germanwatchs klimaindeks.

ARTIKKELFORFATTER: Lan Marie Nguyen Berg, masterstudent ved Senter for miljø og utvikling, Universitetet i Oslo.  Foto: Nasibu Mwanukuzi
ARTIKKELFORFATTER: Lan Marie Nguyen Berg, masterstudent ved Senter for miljø og utvikling, Universitetet i Oslo. Foto: Nasibu Mwanukuzi Vis mer

I det minste er Arbeiderpartiet ærlige denne gangen. I 2009 framstilte de det som om de ikke hadde gjort seg opp noen mening, og skjøv forvaltningsplaner og byråkrater foran seg, på tross av at miljøekspertene har vært klare i sine advarsler mot oljeboring. Men ærligheten framstiller Arbeiderpartiet i et grelt lys. «Petroholisme» har den norske oljeavhengigheten blitt kalt. Med en potensiell åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja nærmer vi oss misbrukerens siste, desperate fase, der all selvrespekt forsvinner ut vinduet. Vi leter skjelvende etter de siste synlige blodårene. Norge har gjennomført flere industrielle hamskifter før, men inntil videre kanaliserer vi nesten alle pengene inn i den krympende oljebransjen, som finner stadig mindre olje til en stadig høyere pris, både i form av penger, naturverdier, klimaet og menneskelig lidelse. Den norske oljeformuen blir brukt til å øke oljeavhengigheten. Investeringene på norsk sokkel har økt fra 124 milliarder til 204 bare siden 2008. Hva skal vi med «stø kurs» hvis den er satt mot naturødeleggelse og klimakrise?

Det mest paradoksale, når vi står ved dette veiskillet, er at den framsyntheten som førte til at vi klarte å utvikle oljeindustrien er borte. «Valget i 2013 blir et retningsvalg for Norge», hevder Arbeiderpartiet. Hvis programkomiteens beslutning blir stående, bør alle velgere som bryr seg om vår felles framtid vise Arbeiderpartiet at åpning av Lofoten og Vesterålen er et skritt i feil retning.

ARTIKKELFORFATTER: Eivind Trædal, masterstudent ved Senter for miljø og utvikling, Universitetet i Oslo.
ARTIKKELFORFATTER: Eivind Trædal, masterstudent ved Senter for miljø og utvikling, Universitetet i Oslo. Vis mer