Ap + KrF = sant

Støre er nøkkelen til KrF og Aps regjeringssamarbeid i 2017, skriver Aksel Braanen Sterri.

Kommentar

Nesten 2000 mennesker møtte i går opp til kveldsmøte i den 4000 kvadratmeter store salen i Sarons dal, hovedkvarteret til misjonsbevegelsen Troens Bevis. På scenen preker Rune Edvardsen, sønnen til stifteren Aril Edvardsen. Det er han som er stjerna i dalen. Men i går fikk han konkurranse fra Aps Jonas Gahr Støre og KrFs Knut Arild Hareide, som etter en samtale om den kristne tro fikk trampeklapp fra salen.

Hareide var på hjemmebane, men heller ikke Støre hadde store problemer med å navigere i publikummet ifra store deler av Kristen-Norge. Støre måtte imidlertid fiske større fisk: Hareide og hans partifeller måtte sjarmeres. Selv om troen, ikke politikk, var tema for samtalen mellom de to partilederne, var det som tilskuer umulig å komme forbi det politiske bakteppe: Ap og KrFs mulige regjeringssamarbeid i 2017.

Sommerstevnet i Sarons dal samler flere tusen deltakere fra Kristen-Norge i ni dager for å dyrke den kristne tro. Tidligere i går snakket den svenske forkynneren Carl-Gustav Severin elektrisk om guds håp i samme sal. Edvardsen preket om guds budskap om solidaritet med verdens fattige. De strengene er Støre nødt til å spille på fram mot 2017.

Støre er tvunget til å finne nye koalisjonspartnere foran valget i 2017. Et godt samarbeid allerede i det kommende lokalvalget skader ikke, men for Støre er det valget om to år som virkelig betyr noe. Med SV under sperregrensa og et uavklart forhold til MDG, skal Arbeiderpartiet gjøre et utenkelig godt valg i 2017 for å sikre flertall for en regjering med Støre som statsminister.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flørten mellom Ap og KrF har vart en stund nå. Denne uka åpnet KrFU-leder Emil André Erstad døra for Ap i en samtale med Dagbladet. Det samme har tidligere partileder Kjell Magne Bondevik gjort. Støre har på sin side lenge flørtet åpenlyst med KrF og partileder Hareide, tydeligst med sin nytenkning om kontantstøtten, en manøver som fikk Aps kvinnenettverk til å steile.

Arbeiderpartiets flørt med KrF er i all hovedsak drevet av ønsket om regjeringsmakt. KrF har flere motiver. Hordaland-fløyen i KrF, som var den tydeligste pådriveren for samarbeidet med Fremskrittspartiet, er i ferd med å gå fryktelig lei av en regjering som gjør lite for verdens fattige. Det gjenspeilet seg i Sarons dal. Stemningen i salen var størst når Støre snakket om Syria-flyktningene. Hvis den konservative fløyen snur, kan Hareide følge etter uten at partiet brister.

Arbeiderpartiet har tradisjonelt ikke vært like flinke som Høyre til å pleie sentrum. Men der Venstre har bygd sin identitet på mistro til Arbeiderpartiet, er det ikke en liknende misnøye i KrF. Snarere er det store deler av partiet som tenker med varme tanker tilbake på samarbeidet mellom arbeiderbevegelsen og avholdsbevegelsen og dyrker det felles solidariske tankegodset.

Men det er fortsatt stengsler. Selv om abortspørsmålet er ferdig, blusser uenighetene opp når det blir snakk om bioteknologi, reservasjonsrett, Israel og de ideelle tilbydernes plass i velferdsstaten. For KrF-ere framstår Arbeiderpartiet som lite tolerante overfor alternative måter å ordne familielivet på. De har også lite forståelse for det ufødte liv og for ideelle velferdstilbydere.

Det vil heller ikke være lett for Ap. Verken KrFs holdning overfor Israel eller deres konservative linje i spørsmål om fosterdiagnostikk faller i god jord, spesielt ikke i kvinnenettverket.

Men andre forhold taler for samarbeid. Arbeiderpartiet er allerede store blant kristne velgere. I Trondheim, hvor Arbeiderpartiet har gjort det stort i lang tid, samarbeider de med KrF. Det har fått KrFs gruppeleder til å foreslå også et nasjonalt samarbeid.

Viktigere er likevel den dialogiske Støre. Han kan være brubyggeren de to partiene trenger. Nå har Arbeiderpartiet en partileder som er uttalt kristen og som har verdier som gir gjenklang hos kristne velgere på en helt annen måte enn det Jens Stoltenberg hadde. Støre framstår som en genuint troende og åpen mann. Det vekker tillit hos representanter og velgere innad i KrF. «Jonas er til å stole på», var Hareides budskap i går. Støre kommer i tillegg fra en ideell organisasjon, har vist seg lite progressiv i bioteknologiske spørsmål og har den nødvendige pragmatiske holdningen som skal til for å finne nødvendige kompromisser.

Erna Solberg har fortsatt et grep om Hareide. Men hvis Solberg fortsetter å utebli fra kristne samlingsplasser, og Støre er villig til å ta kampen med kvinnene i eget parti, kan KrF lokkes over til venstresida. Fremskrittspartiet gjør det ikke lettere for Solberg.