Arbeiderpartiet mener at rusavhengighet skal møtes med helsehjelp, ikke bøter og straff. Derfor forslår vi at Norge i løpet av neste stortingsperiode gjennomfører en kraftig omlegging av ruspolitikken: En reforming av de helse-, justis- og strafferettslige sidene av dagens politikk. Får vi det som vi ønsker, skal reformen hvile på et grunnprinsipp om at rusavhengige skal tilbys helsehjelp, ikke bøter og straff.

Ruspolitikken er i bevegelse. Det fleste ser ut til være enige om vi skal gå fra straff til helsehjelp. Slik har det ikke alltid vært. Også i vårt parti har det tidligere vært motstand mot å «myke opp» ruspolitikken.

Det var derfor et gjennombrudd i norsk ruspolitikk da Arbeiderpartiets landsmøte i 2015 vedtok klare, humane grunnprinsipper i ruspolitikken. Nå vil vi ta et skritt videre.

Motstanden mot ny politikk har vært sterkest på høyresiden. Og inntil for få uker siden, hadde motstanden mot ny ruspolitikk et navn og en tittel: Helseminister Bent Høie (H).

Men nå har Høie snudd. Det er gledelig. Nå foreslår han for Høyres programkomite at oppfølgingen av de som tas for narkotikabruk, bør flyttes fra justissystemet til helsetjenesten. Om det er Høyre som nå har forstått hvor den ruspolitiske vinden blåser eller andre årsaker til at Høie nå har snudd, er ikke viktig. Det avgjørende er at Høies utspill bekrefter at det nå foregår reelle diskusjoner om dette i både Høyre og Arbeiderpartiet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange i norsk rusdebatt ser til erfaringene de har gjort seg i Portugal. Det gjør vi også. Vi vil derfor ha en ruspolitisk reform som bygger på prinsippene forebygging, helhetlig helsehjelp til rusavhengige og et behandlingstilbud basert seg på forskning og kunnskap, ikke partipolitisk ideologi.

Vi forslår derfor at partiene umiddelbart etter landsmøtene til våren, ber regjeringen nedsette en ruskommisjon som kan komme med konkrete, kunnskapsbaserte forslag til endring av norsk ruspolitikk. Vi mener utvalget skal vurdere følgende:

Portugal har avkriminalisert bruk av narkotika til eget, personlig bruk. Dette innebærer at narkotika fortsatt er ulovlig, men at overtredelser møtes med alternative reaksjoner fra samfunnet.

Personer som blir tatt med narkotiske stoffer, må møte i en flerfaglig nemd, ikke i en domstol. Nemden kan ilegge personen en lang rekke alternative reaksjoner. Vi foreslår at Norge etablerer et tilsvarende prinsipp og reaksjonsmønster fra samfunnet.

• Les også «Narkotika: Portugalt fra Hadia Tajik».

I praksis vil dette bety at rusavhengige vil møtes med helsehjelp i stedet for fengsel og bøter. For ungdom som står i faresonen for å utvikle et risikofylt forhold til narkotika, kan pliktig samtale med foreldre og politi eller andre helse- og sosialfaglige programmer være reaksjonen.

Men vi vil – i motsetning til Høyres nestleder Bent Høie – gjøre det klart at det fortsatt skal være en hjemmel til også å reagere overfor personer som ikke kan sies å ha et rusproblem, f. eks ved bøter etter vurdering og samtale i nemden.

Les også «Avkriminalisering av rusmidler er et steg i riktig retning»

En nyorientering av norsk ruspolitikk, kan etter vårt syn skje på flere måter. En variant kan være å gjennomføre lovendringer der store deler av narkotikalovgivningen flyttes fra strafferettssporet og over i det sivilrettslige i form av en særlov, tilknyttet ulike sanksjonsmuligheter. Hvor grensene skal gå mellom hvilke instanser og hvilket personell som skal ha hjemlene eller sanksjonsmyndighet, vil det i så fall være viktig å få svar på.

En alternativ måte å endre ruspolitikken, kan gå gjennom en radikal praksis-endring innenfor dagens lovverk. Da vil hovedregelen ved mindre narkotikalovbrudd være betinget påtaleunnlatelse, ikke forelegg. Dette var forslaget fra en interdepartemental arbeidsgruppe nedsatt av den rødgrønne regjeringen i etterkant av Stoltenberg-utvalgets forslag.

«Alle» ser nå ut til å være enige om at tradisjonelle straffereaksjoner ikke fungerer mot narkotikaavhengighet. Likevel er bøtestraff ved forelegg den tradisjonelle straffereaksjonen for bruk og besittelse av små kvanta narkotika i dag.

Det betyr i praksis gjentatte og til dels hyppige fengslinger, uten at man får gjennomført den nødvendige rehabilitering eller helsehjelp. Personer med rusavhengighet går i dag til grunne i fengslene våre i mangel på hjelp. Slik kan det ikke fortsette.

Får vi det som vi ønsker på Arbeiderpartiets landsmøte neste år, vil vi samarbeide med alle som ønsker å endre norsk ruspolitikk til det bedre. Og får Bent Høie Høyre med på det samme, kan det gi grunnlaget for en ny epoke i ny ruspolitikk.