SKYGGE AV SEG SELV: Det har vært mange forklaringer på Arbeiderpartiets valgnederlag, men den mest troverdige kommer fra velgerne selv. Her er Jonas Gahr Støre på vei hjem valgnatta.  FOTO: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SKYGGE AV SEG SELV: Det har vært mange forklaringer på Arbeiderpartiets valgnederlag, men den mest troverdige kommer fra velgerne selv. Her er Jonas Gahr Støre på vei hjem valgnatta. FOTO: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Stortingsvalget 2017

Ap har ikke lenger eierskap til grunnlaget for sin eksistens

Velgerne tror mer på Høyre når det gjelder sysselsetting.

Kommentar

En time før valglokalene stengte sist mandag innledet Arbeiderpartiets erfarne og mektige sekretariatsleder, Hans Kristian Amundsen, på en valgvake på Theatercafeen i regi av kommunikasjonsbyrået First House. Han lovet forsamlingen av næringslivsledere og Høyre-velgere en overraskelse. Han spådde at Ap kom til å gjøre et bedre valg enn målingene viste. Det var en følelse han hadde fått, basert på tilbakemeldinger fra land og strand rundt.

Det er en dristig påstand kort tid før fasiten foreligger. Men det var nesten nøyaktig den samme uttalelsen sjefen hans, Jonas Gahr Støre, hadde kommet med til Politisk Valgkvarter i NRK P2 noen dager tidligere. Støre hevdet også at Ap kom til å gjøre et bedre valg enn målingene tilsa.

Hva bygger du det på? Spurte programlederen.

Det er en følelse jeg har, svarte Støre.

Dette er egentlig oppsiktsvekkende. At et stort parti og en formidabel valgmaskin, i 2017, baserer seg på følelser. Derfor skjer det heller ikke.

I tillegg til medienes utallige målinger, betaler de store partiene for egne undersøkelser. Det kan være lokale målinger, og det kan handle om saksfelt, personer og samarbeid. Over tid gir de gode signaler om hva velgerne mener.

En viktig måling er Ipsos saksbarometer, som også Dagbladet bruker. Undersøkelsen viser hvilke saker som avgjør velgerne partipreferanse og hvilke partier velgerne mener gjør det best på de ulike saksfelt.

Da Ap gikk på tidenes smell i 2001 viste saksbarometeret at partiet ikke hadde eierskap til et eneste saksfelt.

Fullt så ille er det ikke denne gangen, men i årets barometer er det tall som burde fått varsellampene til å lyse hos Ap. Ikke minst gjelder det økonomistyring og sysselsetting. Velgerne mener nå at Høyre er best på området Ap tradisjonelt har hatt et klart eierskap til. Riktignok er det små marginer i årets måling, men siden siste stortingsvalg har Aps anseelse på området falt markant, mens Høyres har økt. Det har skjedd samtidig som landet har vært gjennom en oljekrise som kostet titusener jobber på Vestlandet, og som ledet Ap til å velge sysselsetting og kritikk av regjeringens krisehåndtering som hovedstrategi i valgkampen.

Ap bommet ikke bare på timingen. Ap bommet også på tilliten hos velgerne.

En tilsvarende måling som Norstat har gjort for NRK viser samme utvikling. Arbeid til alle er fortsatt jobb nummer en for Arbeiderpartiet, men velgerne synes ikke lenger partiet er flinkest til å løse jobben.

Hvordan har det skjedd, må Ap spørre seg i stedet for å kaste bort tiden på konspirasjonsteorier om drittpakker mot Støre.

Et annet faresignal for Ap må være den avgjørende posisjonen innvandrings- og asylpolitikk har fått. Frp eier dette saksområdet suverent, mens Ap, som ofte blir kritisert for å være like restriktive i praksis, ser ut til å få liten anerkjennelse for å ha bidratt til et asylforlik. Tidligere har ikke spørsmålet vært så avgjørende for velgerne, men nå har innvandring og asyl rykket opp til tredje plass, etter skole og helse, men foran økonomi og klima.

Et så viktig område må Ap ta et fastere og synligere grep om i tråd med sosialdemokratiske tradisjoner om inkludering og deltakelse. Dette feltet handler i tillegg om internasjonale forpliktelser og sikkerhet. Det er for stort til å overlates til polariserte kommentarfelt og fløypartier.

Saksbarometeret viser at regjeringen har eierskap til flest områder velgerne bryr seg mest om, med unntak av helse og eldreomsorg, hvor Ap har størst tillit. Det er her svarene ligger, ikke i politikkens verktøy som mange hamrer løs på.

Å love 15 milliarder i skatteøkning var kanskje en tabbe, men først og fremst fordi skatt er et redskap for å finansiere politikk, ikke et mål i seg selv. Fotoshopping av Støres tenner var på trynet, men ville knapt blitt lagt merke til om ikke det unaturlige smilet stemte med velgeres oppfatning. Pressens graving i Støres privatøkonomi var som ventet og på sin plass. Å pusse advokater på NRK var uventet og upassende.

Det er sagt at Ap ikke klarte å fortelle historien om Norge. Men la oss ikke være så kravstore. Det gjorde vel heller ikke Erna Solberg noen forsøk på. Problemet var at partiet ikke klarte å fortelle historien om seg selv. Etter utallige programutvalg og politikk nedfelt i kulehoder sto man igjen uten en rød tråd. Til sist lot ledelsen seg rive med av taktikk i spørsmål velgerne allerede hadde forlatt dem for. De fikk ikke flere stemmer på Andøya av den grunn. Heller ingen andre steder.