KJEPPER I HJULET:  Erna Solberg mener Arbeiderpartiet prøver å torpedere en reform de egentlig er for etter at partiet snudde i spørsmålet om bruk av tvang i kommunesammenslåinger.
Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
KJEPPER I HJULET: Erna Solberg mener Arbeiderpartiet prøver å torpedere en reform de egentlig er for etter at partiet snudde i spørsmålet om bruk av tvang i kommunesammenslåinger. Foto: Audun Braastad / NTB scanpixVis mer

Ap har nye tvangstanker

Ap var for å bruke tvang overfor kommunene til det ikke lønte seg lenger, skriver Marie Simonsen.

Kommentar

Jeg er litt forbauset, det må jeg si, sa Erna Solberg til VG under sitt besøk i Nord-Norge sist helg da hun så smått begynte høstens valgkamp.

Forbauselsen skyldes Helga Pedersens uforsonlige kritikk av regjeringens kommunereform. Solberg mener Ap prøver å undergrave en reform partiet egentlig er for. Stortingets vedtak i fjor sommer er nesten en blåkopi av hva Ap hadde programfestet, men i vår endret syn på.

Det er ikke rart statsministeren er forvirret. Helga Pedersen bidro heller ikke med oppklaring i Dagsnytt 18 tidligere i år, da hun ble spurt om Ap’s nye linje og svarte: Ap er for det vi er for og mot det vi er mot.

Det får man jo håpe. Det er oppskriften på en såkalt konstruktiv opposisjon, men hva er egentlig Ap mot her og hvorfor?

Stridens kjerne er graden av frivillighet. Mens Ap i 2013 åpnet for å bruke tvang hvis en enkeltkommune motsatte seg en større regional sammenslåing, vedtok partiet på vårens landsmøte at sammenslåing må være helt frivillig og at hver enkelt kommunes beslutning må respekteres.

Det var åpenbart et skifte siden det første vedtaket ble begrunnet med at de rødgrønnes frivillighetslinje ikke fungerte, og hvis ikke Stortinget kunne skjære gjennom, ville det ta altfor lang tid og likevel ende i tvang.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da Ap ikke måtte ta hensyn til sine rødgrønne partnere, var politikken beviselig en annen.

Men daværende nestleder Pedersen, som førte vårens vedtak i pennen, nektet for at det var et nytt standpunkt. Hun kalte det en tydeliggjøring. Dessuten var det to år gamle vedtaket skrevet «i en annen tid».

En annen tid kan bety før regjeringsskiftet, eller kanskje heller før Jonas Gahr Støre.

Og før motstanden i kommune-Norge vokste. Før Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum forsikret at det første han skulle gjøre hvis han kom tilbake i regjering med Arbeiderpartiet, var å reversere enhver tvangssammenslåing.

Pedersen og Ap har riktignok andre innvendinger mot reformen, som at kommunene ikke er tildelt nye oppgaver som lovet, og dessuten at regjeringens skattekutt har gitt kommunene færre ressurser og dermed mindre vilje til sammenslåing.

Den største utfordringen, og det som setter sinnene i kok og skaper fronter, er spørsmålet om tvang. Det vekker kamplysten rundt omkring i kommune-Norge, og det i et kommunevalgår. I løpet av våren har motstanderne fått en overraskende og mektig alliert, mens regjeringen må se langt etter den brede støtten som en så gjennomgripende reform hadde trengt.

Solberg stikker der hun tror det smerter mest. Hun mener linjeskiftet er ren partipolitisk strategi, og hun minner om Ap’s tradisjon for å støtte opp om store reformer også i opposisjon. Mellom linjene antyder hun at Ap er blitt et mindre ansvarlig og forutsigbart parti under den nye ledelsen.

Det er slike utsagn som bidrar til å feste inntrykket av Jonas Gahr Støre som en litt svevende høyttenker som til og med partiets ungdomsorganisasjon har beskyldt for å snu kappen etter vinden når det gjelder oljeutvinning i nord. Mens hans forgjenger sjelden lot seg påvirke av forbigående støy og upopularitet, enten det gjaldt asylpolitikk, pensjonsreform eller sykehusnedleggelser, virker Støre lettere påvirkelig. Eller lyttende, som det heter.

På vei tilbake til regjeringsmakt er den nye posisjonen tilsynelatende mer anvendelig og bekvem; sentrumsorientert og distriktsvennlig, respektfull for lokaldemokratiet og i opposisjon til en av regjeringens prestisjeprosjekter. Når regjeringen beskyldes for tvang, overkjøring og sentralisering, kan Ap toe sine hender. Selv har de tatt til fornuft. De ser fortsatt behovet for kommunereform, bare på en snillere og mer sjenerøs måte.

Det gamle Ap som ville bruke tvang der det oppsto strid, og som mente frivillighetslinja ikke funket, tilhører en annen tid, hvis noen skulle lure.

De som lurer er trolig de mange kommunestyrene rundt om, som ikke lenger vet hva de skal forholde seg til.

Slik det ligger an i meningsmålingene, kan det bli regjeringsskifte igjen allerede om to år og dermed endringer, som i hvert fall Sp har lovet og krever. Hva Ap tenker er mer usikkert, men partiets kritikk av reformen fører naturligvis til at flere er avventende. Under åtte år med de rødgrønne skjedde det ingenting, takket være Sp og Sv. Det er lov for motstandere å håpe på ingenting igjen.

Og det er det siste Ap ønsker seg.