- Ap må bli djervere

- Ap må mobilisere engasjement. Vi må ikke være redde for diskusjon. Det er tomheten - fraværet av diskusjon - vi skal være redde for, sier LO-leder Yngve Hågensen.

- Jeg synes ikke Ap på nittitallet har vært djervt nok til å utnytte de muligheter Norge har for folk flest. Ap må ta sitt medansvar for de forskjellene som har utviklet seg. Folk er ikke fornøyd med hvordan vi utnytter våre ressurser. De ser det fører til køer ved sjukehus, dårlige skoler og et samfunn dels i forfall i et av verdens rikeste land. Det skjønner ikke folk. Det skal de heller ikke skjønne.

- Det bildet gjelder uansett hvem som leder Ap, og uavhengig av hvem som er statsminister for Ap. Jeg håper at budsjettet for 2001 har større djervhet i seg. Dersom vi ikke kan bruke mer penger uten at det går ut over økonomien, da gjelder det å omfordele penger, sier Hågensen.

Hans refs er rettet mot hele partiledelsen, ikke først og fremst mot Jens Stoltenberg. Hågensen hadde ingen innvendinger da Thorbjørn Jagland i vinter orienterte ham om lederskiftet. Men det overrasker ham ikke at også den nye frontfiguren sliter på meningsmålingene.

- Under diskusjonene etter det dårlige valgresultatet i høst var jeg uenig med dem som trodde det bare var å skifte mann på toppen. Jeg tror ikke folk stemmer på et parti på grunn av persontekke. Det er politikken som gjelder. Men jeg er ikke uenig i det som skjedde.

- Hva må så til for å få opp oppslutningen?

- Ap må mobilisere engasjement. Vi må ikke være redde for diskusjon. Det er tomheten - fraværet av diskusjon - vi skal være redde for.

LO-LEDER YNGVE HÅGENSEN inviterer ikke på spekemat og akevitt i hagen i Lysneveien på Ski denne sommeren. Det blir liksom ikke det samme å møte journalistene på ei branntomt.Selv har han leid seg husvære i nærheten for å følge med på arbeidet som pågår med å gjenreise familiens hjem. Det er snart 12 uker siden en sinnsforvirret ung mann gjorde alvor av trusselen han sendte LO-lederen pr. brev i februar, og tente på huset, mens Hågensen og kona Astrid var på kongress i Sør-Afrika. Synet som møtte ham da han kom hjem i hui og hast, unner han ikke sine verste uvenner. Skadevurderingsselskapet slo fast kvelden før Hågensen kom hjem at inventaret, innbo og løsøre var totalskadd. Minner fra et langt politisk liv var så røykskadet at det meste måtte hives.Fra utsida synes ikke skadene så godt. Ytterpanelet er beholdt. Kona Astrid vil berge huset faren bygde i 1957. Fargen skal fortsatt være rød. Vinduene står åpne for å lufte ut de siste rester av røyk og gifter fra ozonbehandling. Innvendig er bare reisverket igjen. Det meste av det som sto på hyller og skap, gaver og minner fra et langt samliv og et liv i fagbevegelsens tjeneste, må ansees som tapt.- Hvor store er skadene? - Verre enn jeg trodde. Det var en del bilder vi fikk berget ut. Dem går det nok bra med. Men bøkene er et større problem. Jeg får jo erstatning og kan kjøpe nye. Men det er ikke det samme. Det var mange bøker med hilsener fra folk som ikke lever lenger. Jeg kan ikke godt snu dem i grava og be dem signere på nytt.HÅGENSEN FIKK SNART andre ting å tenke på mens han midlertidig bodde på LO-skolen på Sørmarka. LO-medlemmene stemte nei til meklingsforslaget han hadde anbefalt. 75 øre mer i timen ble oppfattet som en hån målt mot topplederlønninger og fallskjermer for svimlende millionbeløp. Hågensen måtte, for første gang i sin LO-lederkarriere, innta rollen som streikeleder.Han bruker mye tid på å forklare hvordan han kunne anbefale et sånt forslag, men er enig med Dagbladet i at dette var et opprør.- Jeg trodde på det jeg gjorde den 1. april utfra hva vi oppnådde i forhold til kravene. Likevel er jeg stolt av at medlemmene protesterte. Det var et sunt trekk. Det viser at demokratiet fungerer godt når folk blir arge. Og jeg er ikke det grann lei meg.- Men det er også blitt opprør i Kommune-Norge og i grasrota i Ap over at vi ikke bruker mer av oljepengene. Betyr ikke det at både lønnstakere og partigrasrot vil vekk fra moderasjonslinja? - Jeg tror mer på en omfordeling av ressursene enn på å pumpe 10 milliarder nye oljekroner inn i landet. Jeg er redd for at man undervurderer de mulighetene politikerne har til å fordele ressursene på en rettferdig måte. Der ligger utfordringen til statsbudsjettet i 2001, som blir helt sentralt for Ap's muligheter for å gjøre et skikkelig stortingsvalg i 2001. Dette vet jeg at regjeringen og Ap's sentralstyre er seg bevisst. Jeg håper at vi gjennom en del møter før budsjettet legges fram kan bli enige om noen hovedlinjer.- Hvorfor bør Statoil delprivatiseres? - Statoil har særlig kommet i klemme etter at vi fikk EØS-direktivet. Regjeringen skal vise Brussel at de behandler alle selskaper likt. Dermed blir Statoil salderingsposten og må blø for at staten skal vise at de behandler alle selskaper likt. De gamle herrer, med Finn Lied i spissen, som nå har rykket ut på banen, har grunn til å være stolte over det Statoil de etablerte. Det har vært en suksess. Men EØS-direktivet om like konkurransevilkår gjaldt ikke da de var aktive. Den virkeligheten har ikke Finn Lied under huden.- Vi må få en eierstruktur slik at Olje- og energidepartementet ikke eier Statoil alene. Derfor må selskapet delprivatiseres. Alle har jo vært enige om at Hydro-modellen har vært god. Jeg snakker likevel ikke om å redusere statens eierandel i Statoil til 51 prosent. Bare vi går under 100 prosent er vi kvitt grepet som et 100 prosent statlig eierskap innebærer.