Ap og tvangsekteskap

Abeiderpartiet har ikke kapitulert for SV i innvandringspolitikken, slik Hege Storhaug hevder i Dagbladet 10. juni. I sitt innlegg er Storhaug mest opptatt av hvilke påståtte tap regjeringens politikk vil påføre Arbeiderpartiet. Jeg er mer opptatt av at tiltakene skal ha effekt i forhold til å bekjempe tvangsekteskap.

Alle innvandringsregulerende tiltak for å bekjempe tvangsekteskap har sine fordeler og ulemper. Regjeringen har kommet til at et underholdskrav er et egnet virkemiddel. Heller ikke dette er uproblematisk. Krav til inntekt rammer personer med dårlig økonomi. Et underholdskrav er likevel riktig, og det er viktig. Den som kan forsørge seg, har større mulighet til å stå på egne bein, i forhold til foreldre og eventuelle ektefeller. Det gjelder både økonomisk og emosjonelt. Inntekt er dessuten nødvendig for å kunne forsørge ektefellen den første tiden i Norge, og kravet har derfor en logisk begrunnelse.

Andre forslag, som aldersgrense og tilknytningskrav har positive, men også negative sider. Blant annet rammer tiltakene mange flere personer enn de er tenkt for, og de hindrer ikke nødvendigvis tvang.

Framskrivninger av ekteskapsmønstre blant etterkommere, som blant annet Hege Storhaug bedriver, finnes det ikke faglig belegg for. Ingen sitter i dag på svaret på hvordan ekteskapsmønsteret vil bli i framtidige generasjoner. Pakistanere er den største gruppen som har bodd så lenge i Norge at de barna deres er blitt gamle nok til å gifte seg. Tre av fire har så langt valgt ektefelle fra Pakistan. Men foreløpig er det bare 29 prosent av de som er over 18 år som har giftet seg. Det store flertallet er fortsatt ugifte, og vi vet ikke hvem de vil velge til ektefelle. Det betyr ikke at vi skal vente og se, men at vi alle har grunn til å være litt ydmyke i debatten om tiltak. Vi er ikke tjent med skråsikkerhet og bastante meninger.

Jeg har hele tiden gjort det klart at regjeringen ikke har bestemt seg på forhånd, men at dette har vært en åpen prosess. Det er nettopp vitsen med å sende en sak på høring. Hvis alt er bestemt på forhånd, hvorfor skal vi da be om råd og innspill?

Så har det i tillegg vært en debatt innad i regjeringen og mellom regjeringspartiene som jeg er tilfreds med. Når et menneske presses eller trues til å inngå ekteskap, er det alltid et meget alvorlig overgrep som samfunnet må reagere mot. Gjennom høringsrunden og den prosessen vi har hatt i regjeringen er jeg overbevist om at vi er kommet fram til gode tiltak for dem det gjelder.

Tiltakene i det kommende forslaget til ny utlendingslov er bare en liten bit av regjeringens innsats mot tvangsekteskap. Vel så viktig er den innsatsen vi retter innad i Norge. Regjeringen vil i forbindelse med budsjettet for 2008 presentere en omfattende tiltakspakke mot tvangsekteskap.

Både Fremskrittspartiet og Hege Storhaug forsøker å skape et skarpt skille mellom arbeidsinnvandring og familiegjenforening. Så enkel er ikke verden. Det er ikke arbeidskraft som kommer til Norge, det er mennesker.

Et ja til arbeidsinnvandring er også et ja til familieinnvandring. Den norsk-pakistanske befolkningen er et resultat av arbeidsinnvandring på 70-tallet. I dag er det ikke bare arbeidsinnvandringen som er størst fra Polen, men også familieinnvandringen. Pakistan er ikke en gang på listen over de ti land med størst familieinnvandring til Norge. Dette er kunnskap som er svært viktig å ta med seg inn i debatten om arbeidsinnvandring.

Forskjellen på aldersgrense, tilknytningskrav og et utvidet underholdskrav kan diskuteres lenge og vel, men er neppe avgjørende for Arbeiderpartiets framtid.