Åpen etterforskning

Spørsmål er viktigere enn svar i «Til Kongo».

UTPRØVING: «Til Kongo» er mer av en dekonstruksjon enn rekonstruksjon. Eldar Skar, Herman Bernhoft og Bjørnar Lisether Teigen spiller forskere i sannhet. Foto: Arild Moen, Teatret Vårt
UTPRØVING: «Til Kongo» er mer av en dekonstruksjon enn rekonstruksjon. Eldar Skar, Herman Bernhoft og Bjørnar Lisether Teigen spiller forskere i sannhet. Foto: Arild Moen, Teatret VårtVis mer

TEATER: «Til Kongo»  har undertittelen «Eller tre skuespillere prøver å forstå et drap».

Det siste forteller mest om stykkets egentlige tema: Ikke Kongo, ikke Joshua French og Tjostolv Moland. Men et forsøk på å forstå hvilke veier som leder til Kongo - og hvor disse veiene ellers kunne ha gått.

«Til Kongo» er en kasusstudie der studien er mer sentral enn kasuset.

Utprøving Oppsetningen, som er skapt i en verkstedsprosess der de tre skuespillerne, dramaturg/dramatiker, regissør og koreograf har samarbeidet tett, er blitt teater der det intellektuelle og det fysiske er mer eller mindre likeverdige partnere.

En utprøving av mulige sannheter skjer på flere plan:

Skuespillernes forskning, diskusjon og testforsøk, en fiksjonalisering av verkstedprosessen.

En usett stemme (Sigurd Myhre) som via høyttaler analyserer helteeposets dramaturgi.

Oppleste utdrag fra Joseph Conrads roman «Mørkets Hjerte», med analogier fra en annen tid, som regel fortsatt passende i dag.

Og dessuten, hittil mest omtalt og mest omstridt: En framstilling av livet i en celle nær ekvator; der tre menn (ja, ikke to), veksler på rollene som Moland og French: Herman Bernhoft, Bjørnar Lisether Teigen og Eldar Skar.

Tidvis tar en av dem også rollen som aktor, men i alle scener gjøres det klart at det er skuespillerne vi ser, ikke de virkelige personene.

Alle sitater tillagt de to er for øvrig verbatime, altså gjengitt ordrett, om enn redigert og komprimert. De er hentet fra rettsreferater eller medieomtale av saken.

Undring Spekulativt? Jeg opplever den ikke som det. Snarere spekulerende. Undrende.

LIVET I EN CELLE: Scenografien - som er forbløffende fleksibel - tilhører teatersjef Thomas Bjørnager. Her er Bjørnar L. Teigen på gulvet, Eldar Skar stående og Herman Bernhoft med bok. Foto: Arild Moen, Teatret Vårt
LIVET I EN CELLE: Scenografien - som er forbløffende fleksibel - tilhører teatersjef Thomas Bjørnager. Her er Bjørnar L. Teigen på gulvet, Eldar Skar stående og Herman Bernhoft med bok. Foto: Arild Moen, Teatret Vårt Vis mer

«Til Kongo» går langt i å antyde at Moland og French er skyldige i drapet de er dømt for. Men oppsetningen konkluderer ikke. Rommet for tvil er større enn ønsket om avklaring.

Heller enn å søke svar, oppfordrer «Til Kongo» til å fortsette å spørre. Og spørsmålet er ikke hvem som drepte Abedi Kasongo.

I stedet handler det om den uro som oppstår når livet skuffer en. Når forventninger ikke oppfylles. Når en ikke kan slå seg til ro med det liv en har.

I noen, ofte kvinner, arter denne uroen seg som passiv-aggressiv bitterhet. I en viss mannstype - han som helst vil være en alfahann - blir den i stedet til aktivt aggressiv handletrang. Spenningssøken. Utferdslyst. Rotløshet.

«Til Kongo» utforsker dette, og gir samtidig konsekvensanalysen: Hva skjer når heller ikke dette lykkes?

Hvordan skal man takle livet når man i stedet for å finne frihet fant et fengsel?

Hvor dypt «Til Kongo» lodder kan diskuteres. At tilskueren blir servert rikelig med stikkord til selv å tenke dypere, kan slås fast.