Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Åpen evaluering i Oslo-skolen

«Det er også behov for skolene til å sammenligne egne resultater med resultatene ved andre skoler.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge har lenge hatt et av Europas mest sentralstyrte og regelstyrte skolesystemer. Bakgrunnen har bl.a. vært et ønske om et mest mulig likt skoletilbud i hele landet. Samtidig har troen på sentralplanlegging og gjennomgripende organisering hatt gode kår i det sosialdemokratiske i Norge i mesteparten av etterkrigstiden. Mye har imidlertid endret seg i utdanningssystemet i løpet av de siste par tiårene. Vi har tatt steget inn i et kunnskapssamfunn hvor utdanningen har fått ny og forsterket betydning. Utdanningssystemet må i en helt annen grad enn tidligere møte samfunnets etterspørsel etter ulike typer oppdatert kompetanse på et høyt kvalitativt nivå. Samtidig har elevmassen i skolen endret seg. I Oslo er nesten 30% av elevene minoritetsspråklige. Til sammen har de 120 forskjellige morsmål. Alt dette taler for et skolesystem som kan tilby undervisning som er tilpasset den enkelte elevs forutsetninger, behov og interesser, samtidig som den enkelte skole og den enkelte kommune må ha større frihet til å organisere skolen ut ifra de særegne lokale utfordringer og muligheter som gjelder på hvert enkelt sted. Det har vokst frem et behov for styring nedenfra - for å «snu pyramiden». # Det er ennå et stykke igjen når det gjelder tilpasningen av styringsformene til dette nye regime. De nye læreplanene er imidlertid et definitivt skritt i riktig retning på det pedagogiske området. Mange kommuner og fylkeskommuner har også sett på sin organisering av skolevirksomheten og innført større selvstyre for den enkelte skole. I Oslo innførte vi selvstyre ved både grunnskolene, de videregående skolene og voksenopplæringssentrene. Fra januar 1999 har hver enkelt av de 171 skolene i tillegg hatt et eget styre med representanter for foreldre/elever, lærerne og bydelen skolen ligger i, som har fått delegert fullmakter til bl.a. å sette opp budsjett for den enkelte skole og å organisere undervisningen innenfor gjeldende lov- og avtaleverk. Vi står nå på terskelen til en omorganisering av Skoleetaten i Oslo som ytterligere skal styrke selvstyret, og når den er fullført, vil vi se på finansieringssystemet for også å tilpasse dette til den nye styringsmodellen.

Vi beveger oss altså gradvis mot et skolesystem hvor skolen i større grad skal styres ut ifra overordnede mål - om høyere kvalitet, valgfrihet og mangfold i undervisningen, i mindre grad gjennom sentralt bestemte virkemidler. Hvis målene skal nås på en effektiv måte, må virkemidlene bestemmes lokalt. Med den nye skoleorganiseringen har vi fått en klarere ansvarsdeling mellom de ulike nivåene, men det overordnede ansvaret for skolepolitikken må fortsatt ha en solid forankring i det folkevalgte politiske system. I motsatt fall ville reformen kunne bety ansvarspulverisering, eller i verste fall ansvarsfraskrivelse. En organisering «nedenfra» må derfor kombineres med et system for rapportering, evaluering og oppfølging som gir både politiske myndigheter, brukerne og samfunnet som helhet, kunnskap om i hvilken grad målene nås, og eventuelt hvorfor dette ikke skjer i tilstrekkelig grad. Slik kunnskap vil kunne danne grunnlag for å sette inn større ressurser der det er nødvendig, foreta endringer i organiseringen og andre korrektive tiltak, både fra lokalt og sentralt hold.

Som et verktøy for å sikre at skolens fokus er rettet inn mot elevenes læringsutbytte, og for å få informasjon som kan bidra til økt kvalitet på undervisningen, har byrådet fremmet forslag om å innføre et slikt evalueringssystem i Oslo. Systemet skal omfatte alle grunnskoler og videregående skoler samt voksenopplæringssentrene.

For å kunne evaluere må man ha standarder å måle i forhold til. I november 1998 behandlet bystyret en bystyremelding med tittelen «Hva er en god skole», og ga sin tilslutning til 16 kriterier for hva som er en god osloskole. Disse kriteriene blir nå lagt til grunn for utarbeidelsen av evalueringssystemet. Kriteriene omfatter mål for elevenes læring og utvikling, undervisning og verdigrunnlag og rammene for undervisningen. Læringsformer, oppfølging og tilbakemelding til elevene, kontakt med foreldrene, ressurser og ressursbruk samt ledelse ved skolene, er noen av de områdene systemet skal gi oss mer kunnskap om. I alt vil det foreslåtte evalueringssystemet bestå av seks hovedområder. Innenfor hvert av hovedområdene skal det utarbeides indikatorer med tilhørende temaer. Videre vil det være ulike vurderingsnivåer, eller kvalitetsstandarder, for hver indikator. Målene markerer en understrekning av at det er elevene og elevenes behov som skal stå i sentrum for hele skolens arbeid og organisering. Hovedvekten legges på «læring». Undervisningen og det helhetlige læringsmiljø vurderes ut ifra dette utgangspunkt.

Evalueringssystemet skal både omfatte skolebasert vurdering som den enkelte skole selv gjennomfører, og ekstern evaluering. Både ekstern og intern evaluering er legitimt og nødvendig. Vi ønsker å komme bort fra den myte at all intern vurdering fører til utvikling av den gode skole, mens all ekstern vurdering er kontroll, og dermed ødeleggende for skolens utvikling. Det er også behov for skolene til å sammenligne egne resultater med resultatene ved andre skoler. Slik kan evalueringssystemet også være grunnlag for erfaringsoverføring og læring skolene imellom, og gi politikere og skoleadministrasjon viktig informasjon.

Det er flere årsaker til at evalueringen bør skje i full åpenhet. Osloskolen er per definisjon en offentlig institusjon, og kvalitet og måloppnåelse er et offentlig anliggende. Fra byrådets side legger vi også vekt på foreldrenes og elevenes rett til å bli informert om kvaliteten i skolen, driftsstyrets, rektors og lærernes rett til informasjon om effektiviteten og resultatene av undervisningen, samt byrådets og bystyrets rett til informasjon om kvaliteten i de skoler de har ansvaret for.

Målet med evalueringssystemet er å fortløpende gi oss informasjon som vi kan utnytte for å foreta nødvendige justeringer i hvordan vi organiserer og driver skolen. Formålet er på ingen måte å «henge ut» noen fordi man har gjort en dårlig jobb. Dette er en fundamental misforståelse som enkelte kritikere av åpenhet og evaluering gjør seg skyldig i. I det som offentliggjøres skal det ikke være mulig å identifisere enkeltpersoner. Det er heller ikke bare effektene av lærernes arbeid som skal evalueres - også effektene av skoleledelsens, Skoleetatens og politikernes beslutninger vil bli evaluert. Både utviklingen og innføringen av systemet vil skje gradvis. Skolene må selv være med å definere hvordan måloppnåelse skal defineres for hvert enkelt mål.

Evalueringssystemet som byrådet ønsker å innføre i Oslo bygger på erfaringene fra det nasjonale skoleevalueringssystemet i Skottland og er helt nytt i norsk sammenheng. I forskriften til Opplæringsloven er både kommunen og skolen pålagt å samle inn informasjon og evaluere virksomheten i skolen, men avstanden til bl.a. det skotske systemet er stor - både når det gjelder bredde og omfang. Det er behov for et mer komplett evalueringssystem. Det er også behov for å utvikle et evalueringssystem for skolen på nasjonalt plan.

Fra byrådets side føler vi imidlertid at vi ikke har tid til å vente på at et slikt initiativ eventuelt skal komme fra regjeringen. Tilbakemeldingene fra styrene ved skolene om at det er vanskelig å kommunisere informasjon om situasjonen i skolen, tar vi som ett av flere signaler om at innføringen av et slikt system er overmoden. I tillegg viser flere studier, bl.a. om elevenes kunnskaper og ferdigheter i norsk og matematikk, at det er behov for å styrke kvaliteten i norsk skole. Dette arbeidet kan ikke vente.