Åpen høring om UNE

KOMMUNALMINISTER Erna Solberg tar selv feil når hun i sitt innlegg 27. februar går i rette med vår påstand om at UNEs innvilgelsesprosent bare var 2,5 prosent i 2003, mens hun hevder den var 4,2. Både Einar Gelius og vi stadfestet eksplisitt at vi omtalte asylsaker, og for asylsaker er innvilgelsesprosenten 2,5 prosent. 4,2 prosent gjelder for alle sakstyper (UNEs årsrapport 2003). Uansett ville det ikke ha endret på vårt poeng - sammenlignet med det tidligere klageorganet, Justisdepartementet, er dette påfallende lavt.

Solberg skriver også at den uavhengige evalueringen av Utlendingsnemnda konkluderte med at «Det er ikke grunn til å tro at saker som burde blitt behandlet i nemnd avgjøres på lavere nivå.» Vi har gjentatte ganger påpekt overfor departementet at evaluator her baserte seg på et utvalg saker som nemndlederne selv hadde foretatt. Med andre ord - de som hadde blitt utsatt for kritikk, fikk selv bestemme hvilke vedtak de skulle evalueres etter! Rapporten er også vesentlig mer forbeholden enn Solberg antyder: «Det er ikke mulig for oss på grunnlag av det materialet vi har gått igjennom å si noe sikkert om forsvarligheten av de vurderingene som gjøres når det besluttes at en sak skal avgjøres av henholdsvis nemndleder og sekretariatet. Det er likevel klart et rettssikkerhetsmessig problem at avgjørelsene om valg av behandlingsform ikke er underkastet noen form for forutgående eller etterfølgende kontroll».

Det er også påfallende at Solberg ikke nevner kritikken fra Universitetet i Oslo, ved Cecilia Bailliet, med ett ord. Bailliet gjorde noe den andre evalueringen ikke gjorde, nemlig gikk inn i UNEs vurdering av enkeltsaker - og konkluderte med at den menneskerettslige tilnærmingen er så mangelfull at det reiser et spørsmål om nemndas eksistensberettigelse som sådan.

DET ENE SPØRSMÅLET man som leser bør sitte igjen med etter debatten, er hvorfor UNE helt har mislykkes i å oppnå grunnleggende tillit blant en lang rekke aktører på feltet, ikke minst de politiske partiene som tok initiativet til UNEs opprettelse. Det andre spørsmålet - som UNE selv ikke engang har gjort noe forsøk på å besvare - er hvorvidt seks år gamle Gresa Korcaj ville ha vært i live i dag dersom UNE hadde prioritert hennes helse høyere enn innvandringsbegrensning.

Vi betrakter denne debatten bare som begynnelsen til en større debatt om rettssikkerheten for asylsøkere i Norge. Direktør i UNE Terje Sjeggestad tok i sitt innlegg 26. februar til orde for en åpen høring om UNE. Fortrinnsvis bør dette gjøres fra offentlig hold. Alternativt vil NOAS ta utfordringen.