PRINSIPIELL OG EDRUELIG: Datatilsynets direktør Georg Apenes viser holdninger vi kunne trenge mer av i debatten om fildeling, opphavsrett og personvern, skriver DB.nos kommentator. Foto: SCANPIX
PRINSIPIELL OG EDRUELIG: Datatilsynets direktør Georg Apenes viser holdninger vi kunne trenge mer av i debatten om fildeling, opphavsrett og personvern, skriver DB.nos kommentator. Foto: SCANPIXVis mer

Apenes viser vei for tafatte politikere

Jan Omdahl kommenterer Datatilsynets vedtak i fildelingssaken.

||| (Dagbladet.no): Datatilsynets direktør Georg Apenes er en forstandig mann. Når han sier nei til å fornye advokatkontoret Simonsens konsesjon til å samle ip-adressene til fildelere på nettet på vegne av underholdnings-industrien, signaliserer han to ting:

At han ikke ønsker å bidra ukritisk til en samfunnsutvikling der private aktører får drive innsamling og vurdering av besvismateriale mot borgerne, og at det er en presserende oppgave for politikerne å få på plass et modernisert lov- og regelverk som, slik han utrykker det til Dagens Næringsliv, kan balansere interessekonfliktene mellom rettighetshavere og personvernet på en fornuftig måte.

KONSESJONEN
til Simonsen var omstridt da den ble gitt, og Datatilsynet har aldri lagt skjul på at den ble gitt under tvil. Et viktig moment i vurderingen av en eventuell forlengelse har vært Post- og teletilsynets omstridte vedtak om at nettleverandørene kan pålegges å utlevere personopplysninger om registrerte fildelere direkte til Simonsen, i stedet for til politiet, som nå. Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet har tidligere uttalt at dette vedtaket endrer forutsetningene for konsesjonen.

Det har han selvsagt rett i.

Det er ingen grunn til å betvile at Simonsen har forholdt seg ytterst korrekt til konsesjonsvillkårene. Men at firmaet gis adgang ikke bare til å innsamle ip-adresser til norske fildelere, men også, dersom den relevante domstolen sier ja, til å få ut informasjon fra nettleverandørene som knytter disse ip-adressene til personinformasjon, og deretter oppsøke de angvelige lovbryterne med advarsler, trusler om politianmeldelse og eventuelt private søksmål, innebærer en problematisk privatisering av rettspleien.

I en demokratisk rettsstat er det politiet som skal etterforske mulige lovbrudd, vurdere bevis og eventuelt reise tiltale.

Hvis opphavsretten og kulturindustriens næringsinteresser beskyttes med virkemidler som uthuler dette grunnleggende prinsippet, og dermed personvernet og den enkeltes rettssikkerhet, har rettsstaten et problem.

At politiet til nå har henlagt så og si alle anmeldelser fra Simonsen, skaper utvilsomt en følelse av rettsløshet hos rettighetshaverne og deres interesseorganisasjoner. Frustrasjonen er forståelig. Men problemet bør, som Apenes og hans kolleger i Datatilsynet mer enn antyder, løses på andre måter enn ved at at politioppgavene overlates til dem som rammes av lovbruddene.

DA ER DET BEKLAGELIG
at behandlingen av ny åndsverkslov er uttsatt til 2010. Det er også beklagelig at kulturdepartementet så sterkt signaliserer et ønske om at Simonsen skal få fornyet konsesjon. Her trenges prinsippfast politisk handlekraft, ikke pragmatisme.

Til Dagens Næringsliv sier Marte Thorsby i plateselskapenes interesseorganisasjon Ifpi at «dette er blitt politikk på høyt plan, og de som lider er alle kulturarbeiderne». Men det er nettopp på et høyt politisk plan disse viktige prinsippspørsmålene må behandles. Så langt er problemet snarere at det ikke er skjedd.

- Det er grenser for hvor lenge vi kan tvile oss fram til at det skal være greit for private aktører å etterforske slike lovbrudd selv, sa informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til Dagbladet.no i forgårs.

Her viser tilsynet en prinsipiell edruelighet vi saktens kunne trenge mer av i debatten om fildeling, opphavsrett og personvern.

Følg meg på Twitter: Twitter.com/janomdahl