Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Åpenhet eller uforsiktighet?

Er PSTs og Justisdepartementets håndtering av trusselvurderinger en trussel for demokratiet vårt?

Påvirker PSTs nye åpenhetskultur vårt demokrati? Her er PST-sjef Benedicte Bjørnland under orienteringen om terrortrussel mot Norge. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
Påvirker PSTs nye åpenhetskultur vårt demokrati? Her er PST-sjef Benedicte Bjørnland under orienteringen om terrortrussel mot Norge. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer
Meninger

Hva ønsket PST å oppnå da de 24. juli i år annonserte at en terrorgruppe var på vei mot Norge for å angripe i løpet av de nærmeste dagene? Hva ønsker de å oppnå nå, ved å offentlig anslå at der er mellom 60 og 90 prosents sjanse for at Norge vil bli utsatt for et islamistisk terrorangrep i løpet av det neste året?

Med kampanjen i juli kunne man forvente en økt og akutt frykt i befolkningen. Dessuten kunne man forvente allmenn toleranse for omfattende grensekontroller. Om det forhindret terror vet vi ikke; det vet vi sjelden. Et viktigere spørsmål er hva denne nye praksisen gjør med samfunnet.

En ting er å vurdere terrortrusselen i et samfunn og forsøke å sette inn tiltak. En ganske annen ting er å gå ut med en alarm som ringer øredøvende i flere dager og som sier at «terroren kan slå til hvert øyeblikk og hvor som helst.» Dette har ingenting med åpenhet å gjøre. Det er uforsvarlig.

Ifølge «Instruks for Politiets sikkerhetstjeneste» §4 er det en overordnet oppgave for PST å «bidra til å sikre viktige samfunnsinteresser og … være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd.» Hvor godt rettssikkerheten ble ivaretatt til alle de 165.000 som ble utsatt for ekstraordinær grensekontroll de dagene vites ikke, men dagene kan neppe sies å ha vært preget av «trygghet og alminnelig velferd». Som Bjørgulv Braanen påpekte i Klassekampen 7. november, skal det varsles offentlig om terrortrusler når det er konkrete ting befolkningen oppfordres til å gjøre eller når det settes i verk tiltak som får virkninger alle kan se. Det er vanskelig å se at trusselvurderingene de julidagene hadde noen informasjonsverdi for allmennheten.

Når PST nå anslår at det er mellom 60 og 90 prosents sjanse for at Norge vil bli utsatt for et terrorangrep det kommende året, er trusselen litt mer konkret: Forsvar og politi blir utpekt som mulige terrormål. Vi trenger ikke å være like redde alle sammen. Og dessuten trenger vi ikke være redde i et helt år, for vi venner oss trolig til et høyere trusselnivå, slik man har gjort i andre land. Med Forsvaret og politiet som mulige terrormål, oppstår imidlertid en situasjon som i likhet med sommerens kampanje kan bidra til å endre dette samfunnet uten at denne endring blir diskutert offentlig: bevæpning av politiet.

Advarslene mot at midlertidig bevæpning av politiet kan bli en permanent ordning avvises nærmest daglig. Men når trusselvurderingen er knyttet til et helt år, og trolig er første steg i retning av en mer permanent vurdering av trusselnivået som høyere enn vi har vært vant med i Norge, er det ikke så rart at Politimester Terje Nybøe i Asker og Bærum politidistrikt og andre frykter at norsk politi har blitt bevæpnet for godt. Det skjedde før noen rakk å protestere, slik Dagbladets Harald S. Klungtveit meldte 1. desember. Hvorfor ble ikke de 27 politimestrene konsultert?

Er det dette som er PSTs og Justisdepartementets nye linje? Vil de fortsette å annonsere sine trusselvurderinger for den norske befolkning slik at politikere med behov for å vise handlekraft kan iverksette det de måtte ønske, nærmest helt uten offentlig debatt?

Tidligere PST-sjef Janne Kristiansen kritiserte PST for å være preget av en «forsiktighetskultur», som hun mente hemmet tjenesten. En av hennes forklaringer var konklusjonene fra Lundkommisjonens rapport. Gjørvrapporten fulgte opp kritikken av denne påståtte «forsiktighetskulturen» i PST og utfordrer PST til «å utvise større pågåenhet, kreativitet og vilje til å identifisere nye trusler.»

Økt kontroll og overvåking bidrar gjerne til en mistenksomhetskultur, en sortering av mistenkelige og umistenkelige borgere og en undergraving av grunnleggende og nødvendig gjensidig tillit blant borgere og myndigheter. Økt overvåking medfører videre en nedkjøling av samfunnsdebatten, som i praksis også innskrenker ytringsfriheten.

I verste fall bidrar PSTs nye “åpenhetskultur” til å styrke forestillinger om den onde minoritet, de andre, som setter seg opp mot oss, den gode majoritet. Slik skapes også et utenforskap som kan bidra til større risiko for terror. Ønsket om demokrati, åpenhet og humanitet som ble så sterkt annonsert etter terrorangrepene i 2011, ble oppfattet som et ønske om tillit, åpen debatt, og ytringsfrihet. Det er det motsatte som nå skjer. Det kan tenkes at den sittende regjering ønsker bevæpnet politi og økt overvåking, men dette må i så fall drøftes og vedtas etter demokratiske spilleregler.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling