20130919 OSLO Rune Øygard på veg til Høyesterett med sin kone, samt  forsvarer Mette Yvonne Larsen. Foto Jacques Hvistendahl / Dagbladet
20130919 OSLO Rune Øygard på veg til Høyesterett med sin kone, samt forsvarer Mette Yvonne Larsen. Foto Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Åpenhet om Høyesterett

Folket må få innsikt i grunnlaget for å utnevne ny justitiarius.

Meninger

Innen kort tid skal regjeringen utnevne ny høyesterettsjustitiarius. En utnevnelse av betydelig offentlige interesse. Likevel nekter Justisdepartementet offentligheten innsyn i vurderingen av søkerne.

Den avgjørelsen må endres sporenstreks, av hensyn til behovet for en opplyst samtale og en god og tillitvekkende prosess.

Det finnes ikke tvil om utnevnelsens betydningen for storsamfunnet. Høyesterett avgjør viktige saker som dommer i siste instans, med store konsekvenser for de berørte parter.

Og gjennom vedtak i nøye utvalgte ankesaker skaper Høyesterett ny rettspraksis og ivaretar ansvaret for enheten i rettssystemet.

Selv om vår Høyesterett ikke er preget av de samme politiske kampene som vi er kjent med fra USA, er ikke dommerens bakgrunn og rettspolitiske syn uten betydning.

Justitiarius spiller en spesielt viktig rolle ved å bestemme hvordan sakene behandles. Om flere saker behandles i plenum eller i storkammer og med mer tid, kan det gi Høyesterett en en mer prinsipiell rolle, enn om flere saker behandles med fem dommere.

Vi har altså å gjøre med en av de aller viktigste posisjoner i det norske politiske system. Bare av den grunn er innsikt i prosessen i aller høyeste grad i offentlighetens interesse.

Likevel har Justisdepartementet avslått VGs begjæring om innsyn i rapporten, som vurderer de seks søkerne til stillingen. Årsaken departementet gir er «søkernes generelle forventninger om fortrolighet, allmenne personvernhensyn, og på den betydning meroffentlighet vil her kunne ha for framtidige utnevnelser.»

Vi bør ikke ta lett på disse grunnene, både av hensyn til de konkrete personene det gjelder, men også av frykt for at åpenhet vil redusere antallet kvalifiserte søkere ved seinere anledninger.

Men med tanke på befolkningens behov for å kunne delta i en opplyst samtale om utnevnelsen av ny justitiarius, er hensynet til personvern en altfor tynn begrunnelse til å hindre innsyn.

Som advokat Jon Wessel-Aas har påpekt må departementet kunne begrunne avslaget med at det er nødvendig for å ivareta andre presserende samfunnshensyn. Det har de ikke gjort og det er vanskelig å se hvordan de skulle kunne tilfredsstille dette kriteriet.

Hvis det dreier seg om spesielt personsensitive opplysninger, er en praktisk løsning å sladde disse, ikke å tilbakeholde hele rapporten.

Bare om befolkningen får innsyn i og kan delta i debatten vil vi kunne være sikre på at utnevnelsen av ny justitiarius vil ha den nødvendige demokratiske forankringen og inneha den nødvendige tillit. Vi forventer at departementet snur i sin avgjørelse.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook