Åpenhjertig Paul Simon

STOCKHOLM (Dagbladet): - Det er hardt å dra fra barna på turné. Men går det bra denne gangen, kan det hende at jeg kommer til Norge på nyåret, sier Paul Simon (59) til Dagbladet.

«Utsolgt» står det tvers over plakatene som forteller stockholmerne om Paul Simons to konserter i den svenske hovedstaden. Det er også den eneste antydningen om at en av popmusikkens ikoner gjennom mer enn 30 år har vært i byen et par dager.

Innhentet av «the sound of silence»? Ikke nødvendigvis, for om fanfaktoren har vært lav - verken hylende tenåringsjenter eller stønnende bestemødre var å spore utenfor smått høynesede Grand Hotel disse dagene - var publikum i Globen hjertelig og fulltallig til stede. Og det var en blid og nykkefri Simon som møtte en håndfull skandinaviske journalister i går.

Bruddet med Garfunkel

Fortrinnsvis for å snakke om sin nye CD, «You're The One», men med baseballkapsen trygt plassert over en naturlig minimalistisk frisyre var 59-åringen slett ikke uvillig til å berøre andre temaer, som for eksempel forholdet til sin mangeårige partner, Art Garfunkel. Og hvorfor ikke? Simon & Garfunkel er tross alt en viktig del av lydsporet til en hel generasjon, og kan det bli en gjenforeningskonsert til?

- Nei, kommer svaret kategorisk, - hvorfor skulle det det?

Så mindre kategorisk: - Men hvem vet?

- Når tok du og Garfunkel sist en øl sammen? vil en finsk kollega vite.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi var aldri store øldrikkere, men sist vi snakket sammen, var i 1993, kommer svaret, etterfulgt av Simons versjon av hvorfor samarbeidet sprakk:

- Under innspillingen av «Bridge Over Troubled Water» kom det dit hen at vi sa til hverandre «Jeg liker ikke måten du gjør tingene dine på. Gjør dem sånn som jeg sier i stedet.» Det ble naturlig å avslutte, akkurat som da The Beatles sprakk fordi John og Paul ikke kunne fordra hverandres måte å synge på, mens George var sur fordi ingen ville høre på ham.

På tur med Dylan

Men Artie hadde en fin stemme, det skal han ha, og korgutt-versjonen hans av «Bridge...» ble den ene definisjonen av den sangen. Den andre gjorde Aretha Franklin i full baptist- eller metodistkirkeversjon, og det var sånn jeg hadde tenkt den da jeg skrev den. Men jeg har funnet fram til min versjon nå, som en bønn, en slags renselse.

Da Paul Simon begynte arbeidet med «You're The One» for to år siden, var det etter Broadway-fiasko med musikalen «The Capeman». Prosessen begynte med visjonen om et lyduttrykk, «the sound of a band».

- Lyden er det som kommer først, tekstene helt til slutt. Sånn har jeg alltid hatt det, sier han, og høres ut som åpningslinjen på albumet: Somewhere in a burst of glory / sound becomes a song.

- Så jeg begynte å lete etter musikere som kunne bli dette soundet, fortsetter han, og gir et langt, detaljert foredrag om hvordan fem melodier ble utviklet i løpet av fem måneder. Så var det stopp, for å dra på turné med Bob Dylan.

- Jeg hadde ikke vært på veien på åtte år, men hadde det kjempegøy. Og jeg likte virkelig å jobbe med Dylan, «he's funny».

Egne opplevelser

Men da jeg kom tilbake og skulle fortsette med plata, fikk jeg ikke til noen verdens ting. Og tenkte: «Du er ganske arrogant som tror du bare kan avbryte en prosess med et «takk for de fem sangene, Gud, jeg kommer tilbake om et halvt år og henter de fem- seks siste». Som om vitsen var å lage en plate i stedet for å lære noe om hvor man skal videre her i verden. Men det gikk seg til etter hvert, og da jeg skulle begynne med tekstene, kom de i en stri strøm. Jeg behøvde ikke gjøre annet enn å ta notater og redigere, det har aldri skjedd meg før.

- Er tekstene så selvbiografiske som enkelte kritikere vil ha det til?

- La meg ikke krangle om det. Men jeg vet at de ikke vet! «Selvbiografisk» betyr at fakta stemmer, og det har vært tilfelle i noen av tekstene mine, men på ingen måte i det fleste. De emosjonelle elementene i en sang kan bygge på egne opplevelser, selvfølgelig, men hva annet kan du skrive om?

Med barn på to, fem og sju år medgir Simon at det «fryktelig hardt å være borte fra dem på turné».

- Jeg liker å være småbarnsfar, likte det første gangen, også, sier han og refererer til sønnen Harper fra første ekteskap. Han beskriver familien som «syngende», og sier uoppfordret at han og fru Edie Brickell ikke lar ungene se MTV.

Del av universet

- Det ødelegger fantasien og gir inntrykk av at alt handler om det du kan se og ikke det du kan høre, sier han, og fnyser lett av et spørsmål om han som 59-åring føler seg gammel.

- Hva er gammel? Alder har med tidsoppfatning å gjøre, det er ikke mye vi kan gjøre med det. Jesus er gammel, Muhammed er gammel, visdommen er gammel og før visdommen var det bare liv uten visdom og da gikk alt helt fint på denne planeten. Og før planeten var det et univers og før det var det ingen tid, ingen ung, ingen gammel - så hva er gammel? Du lever noen år, dør og hva er det neste da? Jeg tror det er noe, tror ikke det stopper i en svart boks på et kaldt sted for evig. Noe skjer, det er et helt univers som pumper og går, og vi er en del av dette universet. Som det er vi bygd av jern og mineraler... jeg tror det må være noe, en neste fase, sier Paul Simon.

Paul Simon

Født 13.10.41 i Newark i New Jersey.

Fikk sin første store hit i 1957 med «Hey Schoolgirl» sammen med Art Garfunkel i duoen Tom & Jerry.

College, studiojobbing og egne plater under navnene Tico and the Triumphs og Jerry Landis (1962/63).

Visesanger i London og Paris (1964).

I 1965 kom «Sounds of Silence» sammen med Art Garfunkel. Videre suksess som Simon & Garfunkel med sangen «Mrs. Robinson» og plata «Bridge Over Troubled Water».

Bittert brudd med Garfunkel i 1970, deretter solokarriere ispedd «reunions» med Garfunkel. Hits som «Still Crazy After All These Years» og «Graceland»; mindre hell med filmen «One Trick Pony» (1980) og Broadway-fiaskoen «The Capeman» (1998). Albumklassikere som «Hearts and Bones», «Graceland» og «The Rhythm of the Saints».

Giftet seg etter to tidligere ekteskap med sangeren Edie Brickell i 1992. Paret har tre barn.

Turnerte med Bob Dylan i fjor.

POPULÆR: Publikum var hjertelig og fulltallig til stede under Simons konserter i Globen i Stockholm.