Åpenhjertig Sharif

«Jeg har hatt det mest rolige og kjedelige sexlivet noen kan tenke seg. Jeg kjenner ingen som har hatt færre kjærester enn meg.»

LOS ANGELES (Dagbladet): Omar Sharif, den snart 72 år gamle egypteren som har sjarmert kvinner verden over siden gjennombruddet i «Lawrence of Arabia» i 1962, har bevilget seg en fem år lang pause fra filmen. Men nå er den gamle sjarmøren tilbake i rampelyset.

- Jeg har forsøkt å holde meg unna film i mange år nå, for jeg var møkklei dårlige manuskript som selvfølgelig måtte ende i elendige filmer. Noen av filmene var så dårlige at selv mine barnebarn gjorde narr av meg. Jeg mistet selvrespekten, sier Omar Sharif til Dagbladet.

Han gjorde ikke en film før manusene til franske «Monsieur Ibrahim» og «Hidalgo» (som har norgespremiere kommende fredag) dumpet inn på bordet i hans hjem i Paris. Da hadde han holdt seg unna film i over fem år.

Kanskje gjorde pausen godt. For hovedrollen i «Monsieur Ibrahim» har han fått både publikumsprisen under filmfestivalen i Venezia og den franske Cesar-prisen.

SLO NED POLITIMANN:

Omar Sharifs velgredde grå skjegg kler ham godt. Mannen med det karakteristiske smilet, som aldri er langt unna, er iført nypresset mørkeblå dress når Dagbladet møter ham på Four Seasons Hotel i Beverly Hills. Som de fleste fra «det gamle Hollywood» er han en opplevelse å møte.

Han prater ustoppelig, har meninger om det meste, og har ingen ambisjon om å skjule verken sine holdninger eller noe som helst annet fra sitt liv.

Heller ikke episoden da han havnet i klammeri med politiet på et kasino utenfor Paris i fjor sommer. Han tente på alle pluggene da et nytt stortap førte til at han i løpet av noen uker hadde spilt bort hele 300000 euro.

- Jeg ble sinna, og ble etter hvert omringet av flere bamser da jeg gikk på et nytt kjempetap. Jeg ba dem om å ikke røre meg, fordi jeg har fobier mot store folkemengder etter alle opplevelsene med folk som skal ta på deg fordi du har vært med i en Hollywood-film, forteller han.

- Dessverre fikk jeg panikk, og slo til en av dem, som selvsagt viste seg å være en politimann. Jeg skjemmes over at jeg kunne gjøre noe sånt.

SPILLEGAL:

Da tok egypteren et oppgjør med sin spillegalskap, som begynte etter at han i 1966 vant én million dollar - en svært stor sum på den tida - på et lite kasino i Italia. Nå har han ikke gamblet siden i fjor sommer.

- Når jeg har penger, har jeg et desperat behov for å bruke dem. Når jeg ikke har penger, har jeg det svært bra og lever et enkelt liv. Tenk hvor fint jeg hadde hatt det hvis jeg ikke begynte å spille kort i pausene på filmsettene, sier skuespilleren, som med sin sjarmerende aksent, vinnende smil, talent og sexy utstråling trakk publikum uansett hva han spilte.

Han sa ja til de fleste filmer, ofte for å betale unna den siste spillegjelda.

- Jeg var alltid en film unna min gjeld i kasinoene.

- Hvor mye har du svidd av?

- Jeg vet ikke, og vil ikke vite det heller. Men det er ikke så mange millioner som ryktene vil ha det til. Tallene er like elleville som ryktene om alle kjærestene og elskerinnene jeg angivelig skal ha hatt gjennom åra. Det er bare tull, sier han, og avslører:

- Jeg har hatt det mest rolige og kjedelige sexlivet noen kan tenke seg. Jeg kjenner ingen som har hatt færre kjærester enn meg. Jeg skulle ønsket jeg hadde levd det livet som enkelte hevder jeg har hatt.

HOLLYWOODS FRISTELSER:

Han var godt gift da gjennombruddet i Hollywood kom med «Lawrence of Arabia» (1962), og ble fulgt opp med blant annet «Doctor Zhivago» (1965), som han selv hater, fordi han er så sentimental i filmen, og «Funny Girl» (1968) sammen med Barbra Streisand.

Han aktet ikke å være utro, selv om det var en krevende øvelse for en ung mann som ble møtt av modeller på flyplassen i Los Angeles.

- Jeg fikk kataloger med bilder av modeller, som jeg ble spurt om jeg ville ta med ut. Limousiner, middager, drinker og alt annet var på filmselskapets regning. En del av avtalen var at du måtte bli fotografert på vei inn eller ut med disse vakre kvinnene. Det var helt vanlig her. Jeg ville ikke være med på det spillet, sier Sharif, som foruten filmkarrieren prioriterte å oppdra sin sønn.

Sønnen Tarek Sharif har siden vært gift med både en jødisk og en katolsk kvinne, før han nå giftet seg med en muslimsk kvinne.

- Ga jeg ham en god oppdragelse eller ikke? Lærte jeg ham toleranse eller ikke? spør Sharif, og ler så vannglasset foran ham dirrer.

PESSIMISTISK:

Da vi spør ham om hans syn på situasjonene i Midtøsten blir han alvorlig. Sharif, som er av palestinsk opprinnelse, er ikke optimistisk på kort sikt.

- Situasjonen er håpløs. Israelerne og palestinerne må få nye, yngre ledere. De som leder disse folkene nå, hater hverandre - og har gjort det siden de ble født. Det er umulig å komme videre da. Vi må vente på at en ny generasjon vokser opp, tror han.

Samtidig mener Sharif at USAs idé om å få på plass et demokrati i Irak og andre arabiske land, er historieløst nonsens.

- Hvis du gir en vanlig araber fem dollar for å stemme på meg ved valget, så vil han gjøre det, fordi han vil fø sin familie. Fattigdommen er stor, og arabere flest mangler utdanning. Dessuten er vi stammefolk. Det vil ta lang tid, sikkert to generasjoner, for å endre dette, sier Sharif, og ber for at USA ikke trekker seg for raskt ut av Irak.

- Det kan ende med en storkrig.

HOLDER STILEN: Omar Sharif har vært borte fra rampelyset noen år, men er nå tilbake i gammel sjarmerende form. Her er han på premieren for «Hidalgo» i Los Angeles, sammen med motspiller Zuleikha Robinson og hesten TJ.
TILBAKE PÅ LERRETET: Omar Sharif mot Viggo Mortensen i «Hidalgo».