GRUNDIG ARBEID: For to år siden mottok helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) en rapport om ordningen for endring av juridisk kjønn og om helsetilbudet til personer med kjønnsdysfori. Rapporten ble overlevert av Kari Paulsrud, leder for ekspertgruppen som gjorde undersøkelsene.
Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
GRUNDIG ARBEID: For to år siden mottok helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) en rapport om ordningen for endring av juridisk kjønn og om helsetilbudet til personer med kjønnsdysfori. Rapporten ble overlevert av Kari Paulsrud, leder for ekspertgruppen som gjorde undersøkelsene. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Juridisk kjønn:

Åpent brev til Tone Gjevjon

Jeg kan svare for helseministeren.

Meninger

Jeg er sikker på at Høie utmerket godt kan svare for seg, om han så lyster. Men som statsviter og transforsker er det noen merknader jeg har til Tonje Gjevjons åpne brev, publisert i Dagbladet 19.april.

For det første blir ikke en lov til på bakrommet støttet av en lobby eller en ‘gruppe til innbyrdes beundring’ som Gjevjon velger å kalle det. Det har vært en prosess fra høsten 2014 til juni 2016. Et ekspertutvalg utarbeidet et forslag, en tverrdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Justisdepartementet arbeidet videre med saken. Helseministeren utarbeidet på bakgrunn av disse en høringsuttalelse med påfølgende høringsrunde om lov om endring av juridisk kjønn som alle interesserte kunne få uttale seg om, før et endelig forslag ble forelagt Stortinget. Den offentlige samtalen har aldeles ikke vært fraværende, men det kan hende Gjevjon ikke har fått den med seg?

Videre er lovprosesser omfattende og gjennomføres etter standardiserte prinsipper, med bl.a. to behandlinger i Stortinget – slik at de folkevalgte har god tid til refleksjon og konferanser med partimedlemmer. Lovforslaget om endring av juridisk kjønn fulgte også denne fremgangsmåten i vårt demokratiske system og er dermed fylt ut legitim. Det var for øvrig på tide at Norge avsluttet prosedyren med statspålagt sterilisering som ufravikelig betingelse for å få endret juridiske kjønn tidligere - i strid med menneskerettighetene.

For det andre gjelder loven både trans kvinner og trans menn, men Gjevjon synes bare å være opptatt av trans kvinner. Dessverre tar loven ikke høyde for de som ikke ønsker å identifisere som enten kvinne eller mann, men det er en annen problemstilling. Tokjønnsmodellen står ved lag, og det er nok Gjevjon glad for.

For det tredje så er det ikke så enkelt som brevskriveren antyder å endre juridisk kjønn: det innebærer å endre alle identitetspapirer og fornyelse av id kort (pass, førerkort, visa, skattepapirer mm.) Jeg tror neppe en potensiell voldtektsforbryter blant cis menn vil finne på å gjøre slikt for å skaffe seg tilgang til kvinnerom. Han kan langt enklere voldta en kvinne og stort sett slippe unna straff eller få relativt lav straffeutmåling. Jeg ville ikke være bekymret i så måte.

Et fjerde punkt jeg føler behov for å kommentere er hennes uttrykk ‘gruppe til innbyrdes beundring’ – jeg vil nok heller si at det i så fall er tale om grupper til gjensidig støtte – noe som absolutt er nødvendig i vårt samfunn der diskriminering og trakassering på grunn av transfobiske holdninger, manglende toleranse for og kunnskap om kjønnsmangfold er det som mange trans kvinner og trans menn har vært utsatt for, og fortsatt er – blant annet i diverse uttalelser i det åpne brevet. Jeg anbefaler Gjevjon leser min levekårsrapport «Alskens folk» for å få innblikk i erfaringer til trans personer i vårt samfunn. Lesingen kan også bidra til å gi Gjevjon større innsikt i tematikken rundt kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Vi lever i et kunnskapssamfunn, men det betyr ikke at alle har kunnskap – som Gjevjons brev gir tydelig uttrykk for. Og ja, Gjevjon, omsider er definisjonsmakten flyttet fra (noen få) medisinerne til personer selv. Det er faktisk ingen andre enn en selv som kan bestemme ens kjønnsidentitet. Kroppslig kjønn, og det juridisk kjønn tildelt på grunnlag av anatomi, samsvarer ikke alltid med psykologisk kjønn. Rundt 20.000 mennesker opplever det annerledes.

Det er klart at kjønnsmangfold skaper utfordringer for helsevesenet, men det vil de klare å takle. Det er også utfordringer med tanke på spesifikke kvinnerom og omklednings- og dusjfasiliteter. Men det gjelder ikke bare i møte med trans kvinner; mange ungdommer kvier seg for å dusje på skolen, og mange innvandrerkvinner liker ikke å dusje i åpne dusjanlegg. Kan hende det er på tide at en får mer private dusjrom slik som er vanlige i Europa for øvrig? Så er det problemet løst.

I likhet med cis kvinner er trans kvinner utsatt for sex trakassering, voldtekt og kjønnslemlestelse, eller andre former for kvinnediskriminering, dessverre! I tillegg opplever de ofte å bli utsatt for transfobisk intoleranse og ukunnskap. Kanskje en heller skulle se på hva en i felleskap kan endre. Trans kvinner har mye å bidra med i så måte – nettopp fordi de har andre erfaringer.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook