Åpent kaos, stengt stillhet

Endringen fra ettermoderering til forhåndsmoderering burde skjedd for lenge siden.

INDIREKTE AKSEPT: «I dag får rasisme, trusler og hets en indirekte aksept av posisjonerte voksne», skriver artikkelforfatteren.
INDIREKTE AKSEPT: «I dag får rasisme, trusler og hets en indirekte aksept av posisjonerte voksne», skriver artikkelforfatteren.Vis mer
Debattinnlegg

Sent 20. mai slår Dagbladet opp at en politimann har blitt banket opp i Husby i Stockholm. Opptøyene akkompagneres av en jente som ler og roper «allah akbar». Etterfest i kommentarfeltet, skriver Ali Esbati. Han sikter til det tvitreren @mokvelle kaller «fritt spillerom for rasister». @Cspange følger opp med beskrivelsen «groteske ytringer». Dekkende for ord om mennesker skal slaktes besetningsvis.

Politisk redaktør Marie Simonsen svarer kjapt og korrekt ved å vise forståelse for de kritiske reaksjonene, henvise til sjefredaktøren, og oppmuntre varslere. Få minutter senere er festen over og rasistenes spillerom borte, når Dagbladet er «nødt til å stenge kommentarfeltet på grunn av sjikane og rasistiske ytringer». Simonsen høster velfortjent ros for reaksjonen. At reaksjonen er nødvendig er derimot en redaksjonell skamplett Dagbladet deler med andre aviser som opererer med ettermoderering, hvor kommentarer publiseres først og vurderes etterpå. Hver meningsinnehaver er sin egen redaktør inntil en moderator eventuelt sletter ytringen. Rasjonalen er at systemet gir flyt i debatten.

10. mai debatterte 16 år gamle Tora Kristiane Finne netthat på Nordiske Mediedager. Hun hadde skrevet to innlegg i Bergens Tidende, og ble møtt med hets og trusler i kommentarfeltene. Finne undret seg: «Hvor er presseetikken og hvor er de ansvarlige redaktørene?»På undertegnedes spørsmål om redaktørene kan forsvare at et kommentarfelt ikke modereres med filter nok til å hindre trusler mot en 16-åring, svarte BTs kultur- og debattredaktør Hilde Sandvik at «det var moderert heile tida, men noko kan bli liggjande halvtime fordi det er forhåndsmoderert». Simonsen sier at det «kan ta litt tid før innlegg fjernes».

Med lik logikk på veiene kan vi fjerne krav om førerkort, rive ned fartsgrensene og heller stå klare til å huke inn overtredere etter at de mot formodning har kjørt ned. Kvinnehatet får skinne. Rasismen har etterfest. De det siktes til har mulighet til å lese og ta inn ytringene. Fri flyt til moderatoren får tørket bort det verste, eventuelt til redaksjonen ser seg nødt til å skru igjen krana. Er alternativet til åpent kaos stengt stillhet?

«Det er bare de siste ti årene vi har publisert ting som ikke har vært redigert», sa Aftenbladets Sven Egil Omdal fra scenen på Mediedagene, og tok som han har gjort ved tidligere anledninger til orde for forhåndsmoderering. Konsekvensen av dagens frie spillerom kan i verste fall forringe demokratiet. Viktige meningsbærere kan skremmes til taushet, eller deres ytringer kveles i en kollektiv knebel grunnet kommentatorer som fant et spillerom for å spre hat og grums.Hvem skal redaktørene ta hensyn til? Hva for arena er det avisenes kommentarfelt må bidra med, når mishag kan ytres på Facebook, Twitter, blogger, samt en slette av åpne og lukkede fora? Kan man ikke få flyt i debatten uten at noen drukner?

I dag får rasisme, trusler og hets en indirekte aksept av posisjonerte voksne. At det er for tilmålt tid, eller at feltet i verste fall kan stenges, er ingen holdbar unnskyldning. Man kan enkelt skjermdumpe før moderatoren rekker lese, vurdere og slette. Kanskje rekker noen å fange sensitive personopplysninger?Husby-opptøyene var kun én anledning, Tora Kristiane Finne kun én hetset 16-åring. Flere vil komme. Når skal redaksjonene rette ryggen, ta ansvar for etikk og kvalitet, slutte å plukke opp etterlatenheter, og heller stille krav ved inngangen? Endringen fra ettermoderering til forhåndsmoderering burde skjedd for lenge siden.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.