KOMMENTARER

22. juli-senteret:

Åpner for konspirasjonsteorier

Unike spor etter terroren kan gå tapt.

HVIS MAN VIRKELIG VIL: Og nettopp viljen har manglet, når regjeringen ikke har klart å få på plass et skikkelig minnested i regjeringskvartalet eller ved Utøya.
Her statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse om fremtiden til regjeringskvartalet på 22. juli-senteret.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix
HVIS MAN VIRKELIG VIL: Og nettopp viljen har manglet, når regjeringen ikke har klart å få på plass et skikkelig minnested i regjeringskvartalet eller ved Utøya. Her statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse om fremtiden til regjeringskvartalet på 22. juli-senteret. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert
Sist oppdatert

I disse dager bestemmes hvordan 22. juli-senteret skal bli i framtida. Skal vi bevare historien om terroren i 2011, er senteret vårt sikreste kort. Nå står unike spor etter det som skjedde i fare for å forsvinne.

Få er oppmerksomme på dette. Debatten om Y-blokka har kulminert i riving, naboer vil igjen saksøke for å unngå et minnesmerke ved Utøya og et permanent minnesmerke i regjeringskvartalet er fremdeles helt i det blå etter den skandaløse prosessen. Håndteringen av historien om 22. juli er så langt preget av harde motsetninger og manglende handlekraft.

Derfor er det desto viktigere å bevare 22. juli-senteret, som lar publikum se med egne øyne hvordan regjeringskvartalet ble påvirket av bomba. Bare her kan sprekkene i veggene bevares, i et landskap der fysiske spor gjør historien virkelig for tilskueren. Senterets fortellerkraft handler i stor grad om rommene og merkene, ikke bare selve utstillingen.

Fraværet av minnesmerker etter 22. juli er trist for de etterlatte og et savn for store deler av befolkningen. Ni år etter terroren er det behov for møteplasser for å samles eller gå alene for minnes. For nye generasjoner er gode minnesteder egnet for å lære om det som skjedde. Og for å unngå at det skjer igjen, bør faktiske spor spares som bevis.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer