Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

22. juli-senteret:

Åpner for konspirasjonsteorier

Unike spor etter terroren kan gå tapt.

HVIS MAN VIRKELIG VIL: Og nettopp viljen har manglet, når regjeringen ikke har klart å få på plass et skikkelig minnested i regjeringskvartalet eller ved Utøya.
Her statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse om fremtiden til regjeringskvartalet på 22. juli-senteret.
Foto: Tore Meek / NTB scanpix
HVIS MAN VIRKELIG VIL: Og nettopp viljen har manglet, når regjeringen ikke har klart å få på plass et skikkelig minnested i regjeringskvartalet eller ved Utøya. Her statsminister Erna Solberg på en pressekonferanse om fremtiden til regjeringskvartalet på 22. juli-senteret. Foto: Tore Meek / NTB scanpix Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

I disse dager bestemmes hvordan 22. juli-senteret skal bli i framtida. Skal vi bevare historien om terroren i 2011, er senteret vårt sikreste kort. Nå står unike spor etter det som skjedde i fare for å forsvinne.

Få er oppmerksomme på dette. Debatten om Y-blokka har kulminert i riving, naboer vil igjen saksøke for å unngå et minnesmerke ved Utøya og et permanent minnesmerke i regjeringskvartalet er fremdeles helt i det blå etter den skandaløse prosessen. Håndteringen av historien om 22. juli er så langt preget av harde motsetninger og manglende handlekraft.

Derfor er det desto viktigere å bevare 22. juli-senteret, som lar publikum se med egne øyne hvordan regjeringskvartalet ble påvirket av bomba. Bare her kan sprekkene i veggene bevares, i et landskap der fysiske spor gjør historien virkelig for tilskueren. Senterets fortellerkraft handler i stor grad om rommene og merkene, ikke bare selve utstillingen.

Fraværet av minnesmerker etter 22. juli er trist for de etterlatte og et savn for store deler av befolkningen. Ni år etter terroren er det behov for møteplasser for å samles eller gå alene for minnes. For nye generasjoner er gode minnesteder egnet for å lære om det som skjedde. Og for å unngå at det skjer igjen, bør faktiske spor spares som bevis.

Konspirasjonsteoriene om 22. juli florerer på nett. På ulike nettsider finnes argumenter for at angrepene var en «falskt flagg-operasjon», mens det egentlig var Nato som sto bak. Andre hevder Israel sto bak. Noen tror Utøya ikke finnes.

Heldigvis kan Utøya besøkes og AUF har bevart fysiske bevis for det som skjedde i det nydelige Hegnhuset som er bygget på øya. I regjeringskvartalet finnes enda sprekker i veggene og forvrengte armeringsjern som stikker ut av betongen. På samme måte som de bevarte konsentrasjonsleirene etter krigen, er slike spor medisin mot giftige konspirasjonsteorier. Terroren er i seg selv et eksempel på hvor galt det kan gå når slike teorier oppfattes som sannhet.

En uttrykt vilje fra et samlet Storting vil bevare senteret i størst mulig grad som i dag. Planene for det nye regjeringskvartalet er gjort om for å bevare 22. juli-senteret. Derfor skal ikke Statsministerens kontor ligge i Høyblokka slik det gjorde før terroren i 2011. Av sikkerhetshensyn blir det for komplisert. Men av samme hensyn mener Statsbygg og regjeringen nå at senterets eksisterende lokaler må reduseres, slik at de delene som ligger under selve Høyblokka må fjernes. Det er alvorlig.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Kunnskapsdepartementet (KD) fastsetter nå det som heter arealrammene for senteret, i dialog med senteret selv og med Statsbygg. Både statsminister Erna Solberg og statsrådene Nikolai Astrup og Guri Melby er i dialog med Nasjonal Støttegruppe etter 22. juli og med AUF om planene. Siden dialogen begynte, har både argumentasjonen og planene blitt endret og en større del er nå planlagt bevart enn først angitt. Når rammene er satt, skal Statsbygg utarbeide et forprosjekt som vil bli fremmet som egen sak for Stortinget.

De skissene som så langt er laget av det nye senteret med arealer i Østre- og Vestre paviljong, mellombygget, en ny kjeller og publikumsinngang, vil kunne gi senteret større plass enn det har i dag. Det kan sikkert bli skikkelig fint. Men hvis delene som nå anses som en fare for sikkerheten til Høyblokka skal bort, er det halvparten av rommene som i dag utgjør senteret. Det er akkurat disse rommene som bærer de tydeligste bevisene etter bomben. Vandringen gjennom dem er noe av det som gjør utstillingen så mektig.

Den historiske troverdigheten til senteret ligger nettopp i lokalene. 22. juli-senteret er ikke så mye et museum som det er et åsted. Dette er den viktigste grunnen til at senteret har vært et av de mest besøkte museum i Norge.

Sikkerhetsutfordringene er like store, og har vært løst, andre steder. På 911 Memorial i New York, Riksdagsbygningen i Berlin, Kongressen i Washington og Churchill War Rooms i London er det også stor terrorfare, der er også mange som jobber og det er også særskilte behov for sikkerhet.

Alle disse har publikumsarealer i sitt hjerte. På flere av stedene må turister og skoleklasser gjennom den samme strenge sikkerhetskontrollen som besøkende til politikerne.

Det bør også være mulig i Oslo. Akkurat på dette stedet vil strenge rutiner for gjestene også gi rom for refleksjon rundt hvorfor sikkerhetstiltakene er nødvendige. Utfordringene er reelle, men ikke større enn at det burde være mulig å løse dem. Hvis man virkelig vil.

Og nettopp viljen har manglet, når regjeringen ikke har klart å få på plass et skikkelig minnested i regjeringskvartalet eller ved Utøya. De faktiske utfordringene er konkrete og må tas hensyn til i en prosess. Men så må politikerne bestemme hva som er viktigst. I akkurat denne saken bør det være den historiske påminnelsen. Alle andre alternativer åpner for konspirasjonsteorier.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!