Coronaviruset er et stort sosialt eksperiment, som på mange måter minner om en hjemsøkelse eller prøvelse. I hvor stor grad er vi villige til å gi avkall på hevdvunne vaner og privilegier for å redde livet? Hvor langt rekker utholdenheten vår når det gjelder suspenderingen av en hellig hverdag, som vi fram til i går ikke bare tok for gitt, men også anså som uangripelig?
Eksperimentet ser ut til å ha lykkes over all forventning. Vi er parate til forbløffende store forandringer i livet når de bare har en fornuftig begrunnelse.
I enkelte amerikanske stater, som for eksempel Michigan, har det vært demonstrasjoner mot nedlukkingen av samfunnet. Demonstrantene har krevd at guvernøren, Gretchen Whitmer, skal fengsles, mens de har vandret i gatene, bærende på et arsenal av automatvåpen som ville gjort Den islamske stat grønne av misunnelse. Men i stedet for å være den amerikanske frihetsdrømmens vakreste blomst, er fanatikerne i flertallets øyne en uansvarlig minoritet som ingen støtter, andre enn nok en uansvarlig minoritet, USAs president Donald Trump
I Storbritannia har det blitt offentliggjort en forbløffende undersøkelse, som viser at bare ni prosent av befolkningen ønsker å returnere til tilstanden før Corona-krisen. De drømmer ikke om det normale. I deres øyne er det det normale som er problemet. Unntakstilstanden er kanskje ikke en utopi, men den har åpnet en dør til noe annet og bedre.
For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn
Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.
Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger