«EN INTELLEKTUELL KAPASITET»: Det er to grunner til å interessere seg for en usmakelig tweet av en fyr som, av stadig mer uforståelige grunner, har fått ry på seg for å være «en intellektuell kapasitet», skriver vår helgekommentator. Illustrasjon: Flu Hartberg
«EN INTELLEKTUELL KAPASITET»: Det er to grunner til å interessere seg for en usmakelig tweet av en fyr som, av stadig mer uforståelige grunner, har fått ry på seg for å være «en intellektuell kapasitet», skriver vår helgekommentator. Illustrasjon: Flu HartbergVis mer

Apokalypse nå

Når nøden er størst dukker Fjordman opp og minner om at det finnes langt enklere løsninger enn å redde flyktninger fra å drukne.

Meninger

Det som hender i Middelhavet nå, er ingen ´humanitær katastrofe´. Det er en invasjon og bør behandles deretter, tvitret Fjordman i det nyheten om opptil 800 druknede i Middelhavet ble kjent. For de av dere som har glemt det: Fjordman var det intellektuelle forbildet til Anders Behring Breivik. Store deler av terroristens «manifest» var ren avskrift av denne og andre bloggeres tekster. Det var fra disse miljøene, som dyrker forestillingen om at Europa er i ferd med å bli et «Eurabia», Breivik hentet den intellektuelle overbygningen for å ramme de ansvarlige - den politiske eliten som åpner landegrensene og dermed legger til rette for en «etnisk utslettelse» av «den nordiske urbefolkningen».

Nå er det ikke uttalt hvordan Fjordman, eller Peder Are Nøstvold Jensen som han heter, mener man skal forholde seg til den pågående «invasjonen» i Middelhavet. En kjent måte å møte invasjoner på er å sende ut krigsskip og sørge for at ingen fiender kommer fram. En annen, kanskje i kombinasjon med den første, er å sette inn militære styrker langs kysten som sørger for at ingen kommer seg i land. Uansett er det liten tvil om at «å forholde seg til en invasjon» fort innebærer bruk av militær makt, som er en annen måte å si at man kan ta livet av folk. Det sier selvsagt ikke Fjordman selv, slik han har vært påpasselig med ikke å skrive at man skal ta i bruk vold og drap for å bli kvitt de muslimene som allerede lever i Europa. Men han har også vært svært påpasselig med ikke å svare på hvordan han mener en tvangsdeportering av europeiske muslimer skal utføres i praksis.

Det er to grunner til å interessere seg for en usmakelig tweet av en fyr som, av stadig mer uforståelige grunner, har fått ry på seg for å være «en intellektuell kapasitet». Det ene er Anders Behring Breivik. Uten ham ville Fjordman sannsynligvis ha fortsatt sin skyggetilværelse i ekkokamrene på nettet. Det andre er debatten som utspant seg i offentligheten i kjølvannet av 22. juli. «Renvaskelsen av Fjordman» har journalist og forfatter Simen Sætre kalt det. I det nyskrevne etterordet til «Fjordman. Portrett av en antiislamist» og en artikkel i Samtiden har han skrevet inngående og interessant om stemningsskiftet som fant sted mellom 22. juli 2011 og 14. juni. 2013, om hvordan Fjordman gikk fra å være eksponenten for det mest ufyselige og aller farligste tankegodset vi kunne finne blant «våre egne» - til å motta 75 000 kroner i pengestøtte fra Fritt Ord, en tildeling som fikk verbal støtte fra daværende kulturminister Hadia Tajik.

For de av oss som har litt vanskeligere for å glemme, alternativt opplever Eurabia-konspirasjonen som mer enn uforpliktende lek med ord, har denne raske normaliseringen vært problematisk: I stedet for å gå inn i materien, i det horrible som ligger som premiss for tenkningen og volden som ligger i forlengelsen av konklusjonen, valgte vi den repressive toleransen: Vi lar ham få snakke i vei, vi åpner spaltene, for det siste vi vil ha på oss er at vi er sånne som knebler meningsmotstandere. Men vi hører egentlig ikke etter når han raller av gårde. Selv ikke de som er enig med ham, hører etter, virker det som, siden de fortsatt skriker opp om at ingen som mener sånne ting som dette kommer til orde i norsk offentlighet. Det eneste som skjer, når Fjordman åpner munnen utenfor sine egne sirkler, er at Christian Tybring-Gjedde plutselig høres litt mer normal ut neste gang han snakker.

Det mest påfallende med Norge, fire år etter terroren, er hvor lite det har endret. Det vitner på mange måter om en styrke ved demokratiet, systemet og menneskene som bor her. Men det vitner også om en vilje til å skyve konflikter under teppet. Vi har blitt enige om at Breivik er en anomali og vi har blitt enige i å ikke snakke mer om det ideologiske tankegodset han støttet seg på, og i hvert fall ikke påpeke at det finnes tanker, utsagn eller utspill som har felles berøringspunkter med terroristens synspunkter. Det er «å politisere debatten», og det skal vi ikke gjøre. Selv ikke når vi snakker om politisk motivert terror. I Norge har vi blitt enige om at enten er man for eller mot terror. Er man mot terror er man i samme båt, og da er man ferdig snakka. End of discussion. Dette snakker vi ikke om. Punktum.

På 70-tallet ble norsk venstreside nødt til å gå i seg selv etter Baader-Meinhof, for å finne ut hva det var i tankegodset deres som kunne føre til terrorisme. I dag er det en tydelig forventning til den muslimske befolkningens oppgjør med og avstand fra jihadisme. For dem som støtter seg på samme tankegods som Breivik og Fjordman, ideen om at muslimer er synonymt med krig, vold og sivilisasjonssammenbrudd, er det i grunnen måten de uttrykker seg på som bestemmer om de er kvalifisert eller diskvalifisert til å delta i debatten.

Har du lært deg å snakke uten å være vulgær, alternativt unngå Caps Lock i skrift, er det stort sett greit.

«Om tre generasjoner ser alle nordmenn ut som deg og meg», sa en syrier jeg møtte her om dagen. Det var ment som en vits. For Fjordman høres det sikkert ut som en trussel på nivå med den han ser i Middelhavet: Der vi ser desperate mennesker på flukt, ser han en hær på vei til å utslette sånne som ham. Der vi ser et vettskremt barn, ser han en barnesoldat. Der vi ser nød, ser han grådighet. Og der han ser seg selv som en apokalypsens profet, ser vi det runde ansiktet til Peder Are Nøstvold Jensen og blir minnet på at man sannelig ikke trenger gå til innvandrermiljøer for å finne holdninger som ikke er verdt å verne om.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.