Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

Apokalypsens ryttere

Vi lever i ei tid med voldsomme rystelser. Endringer i politikk, økonomi, religion og teknologi skaper nye og farlige konflikter, skriver John O. Egeland .

Kommentar

Den kalde krigen var terrorbalansens tid. To supermakter med nok atomvåpen til å slette ut alt liv på kloden, sto mot hverandre. Hele verden hold pusten mens USA og Sovjet følte hverandre på tennene. I dag framstår den kalde krigen (ca. 1947 – 1991) som en lang fredsperiode, selv med krigene i Korea og Vietnam. Den nervøse maktbalansen holdt andre urolige krefter i sjakk, og velstandsøkningen var formidabel. Prisen var høy, ikke minst for folkene som var innesperret og undertrykt i sovjetblokken. Likevel var verden nokså forutsigbar og trygg. I dag er det omvendt: Truslene hagler fra alle kanter og skaper en dyp usikkerhet som kan forandre verden slik vi kjente den.

Det finnes ikke en hovedårsak til den uro som nå preger nesten hele verden. Virkeligheten er kompleks og forvirrende, og derfor fruktbar mark for autoritære og populistiske politikere som lever av forenkling. 2016 ser ut til å bli året med sterkest politisk og sosial uro siden Berlinmuren falt i 1989. Opptakten var trolig krigene i Irak og Afghanistan som også ga næring til terrorisme mange steder i Midtøsten og den islamske verden. Etter den mislykkede arabiske våren i 2011 eskalerte katastrofene til nye land som falt fra hverandre: Libya, Syria, Jemen. Men Midtøsten er på ingen måte det eneste konfliktområdet. I fjor annekterte Russland Krim og Vladimir Putin fører stadig en hybridkrig mot Ukraina. Vi fikk en flyktningkrise i Europa som tente politiske branner i land etter land. Det var terrorangrep i Brussel, Nice, i Tyskland og mange andre steder. I Tyrkia ble et militærkupp slått ned, og en hard unntakstilstand rår. Britene gjorde opprør med og mot sitt eget establishment og stemte for å forlate EU. I USA ble landet rystet av massakren i Orlando, og Donald Trump kjemper om retten til å ha fingeren på atomknappen. I 2014 ble 32 000 mennesker drept i terrorangrep i 93 land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Stadig oftere reises spørsmålet om vi er på vei inn i en urolig tid preget av flere konflikter og kriger, sterkere sosiale, religiøse og økonomiske motsetninger og mer nasjonalisme. Rapporter fra ulike forskningsinstitutter og tenketanker peker i en slik retning. Men det er ikke noe enkelt bilde som tegnes, der årsak og virkning står i geledd. Snarere ser vi at problemene er sterkt sammenvevd, og i økende grad preges av mange samtidige kriser. Klimaendringene har allerede vist sine ødeleggende virkninger, og kan raskt komme til å true verdens matforsyning. Mangelen på vann merkes allerede av flere hundre millioner mennesker. Mennesker som sulter og tørster har bare tre alternativer: De kan gjøre opprør, de kan flykte eller de kan dø. Den som er uten håp blir raskt desperat.

I en rapport fra World Economic Forum («The Global Risks Report 2016») blir det pekt på hvordan sterk migrasjon, økt økonomisk ulikhet, større sosiale skiller og globalisering fører til svekkelse av båndene som holder samfunnet sammen. Forutsetningen for tillit er at samfunnets økonomiske og kulturelle elite har samme fortelling om samfunnets organisering og verdier som resten av folket. Denne fellesfortellingen smuldrer opp, og det skjer i et kraftfullt paradoks. Samtidig som store deler av folket føler det er berøvet sin politiske innflytelse, har de misnøyde fått ny politisk makt gjennom uredigerte, sosiale medier. Dette truer den historiske kontrakten mellom staten, de styrende og folket – og åpner for strammere eller mer autoritære styreformer. En framtidig effekt vil være svekkelse av internasjonale institusjoner og traktater, og en regionalisering av makt.

De digitale medienes nye dominans er et resultat av det som ofte kalles «den fjerde industrielle revolusjon». Den åpner for enorme produktivitetsøkninger, men har også truende sider. Land som blir hengende etter, kan synke ned i ny fattigdom. Ulike beregninger viser at rundt en tredel av dagens jobber i USA og Europa kan forsvinne som følge av robotisering. Minst like viktig er teknologiens betydning for krigføring og konfliktskaping. Cyberangrep regnes nå som en av de største truslene, både i militær og sivil sektor. Nye våpen med kunstig intelligens, som selv tar avgjørelsene, er på vei.

Stadig sterkere krefter vil forenkle vår tids trusler til fortellingen om den store folkevandringen. Eller de reduserer det ytterligere til utvalgte tekster i koranen. Den voldsomme migrasjonen og ytterliggående islam er utvilsomt blant de store samfunnsproblemene i vår tid. Statens politikk må gjenspeile det alvoret. Samtidig må vi heve blikket og se at dette er del av et stort lerret. Vi har ingen trygghet hvis store deler av verden mangler mat, vann, jobb eller mulighet til å stifte en familie. Når verden er utrygg må vi holde fast på demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene. En slik forståelse er ikke myk snillisme, men beinhard realisme.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook