KOMMENTARER

Apokalypsens ryttere

Vi lever i ei tid med voldsomme rystelser. Endringer i politikk, økonomi, religion og teknologi skaper nye og farlige konflikter, skriver John O. Egeland .

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Interne kommentarer: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.
Publisert

Den kalde krigen var terrorbalansens tid. To supermakter med nok atomvåpen til å slette ut alt liv på kloden, sto mot hverandre. Hele verden hold pusten mens USA og Sovjet følte hverandre på tennene. I dag framstår den kalde krigen (ca. 1947 – 1991) som en lang fredsperiode, selv med krigene i Korea og Vietnam. Den nervøse maktbalansen holdt andre urolige krefter i sjakk, og velstandsøkningen var formidabel. Prisen var høy, ikke minst for folkene som var innesperret og undertrykt i sovjetblokken. Likevel var verden nokså forutsigbar og trygg. I dag er det omvendt: Truslene hagler fra alle kanter og skaper en dyp usikkerhet som kan forandre verden slik vi kjente den.

Det finnes ikke en hovedårsak til den uro som nå preger nesten hele verden. Virkeligheten er kompleks og forvirrende, og derfor fruktbar mark for autoritære og populistiske politikere som lever av forenkling. 2016 ser ut til å bli året med sterkest politisk og sosial uro siden Berlinmuren falt i 1989. Opptakten var trolig krigene i Irak og Afghanistan som også ga næring til terrorisme mange steder i Midtøsten og den islamske verden. Etter den mislykkede arabiske våren i 2011 eskalerte katastrofene til nye land som falt fra hverandre: Libya, Syria, Jemen. Men Midtøsten er på ingen måte det eneste konfliktområdet. I fjor annekterte Russland Krim og Vladimir Putin fører stadig en hybridkrig mot Ukraina. Vi fikk en flyktningkrise i Europa som tente politiske branner i land etter land. Det var terrorangrep i Brussel, Nice, i Tyskland og mange andre steder. I Tyrkia ble et militærkupp slått ned, og en hard unntakstilstand rår. Britene gjorde opprør med og mot sitt eget establishment og stemte for å forlate EU. I USA ble landet rystet av massakren i Orlando, og Donald Trump kjemper om retten til å ha fingeren på atomknappen. I 2014 ble 32 000 mennesker drept i terrorangrep i 93 land.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer