Ny RUNDE: Den greske statsministeren, Alexis Tsipras, og presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, har tatt mange tunge runder på overtid for å komme fram til en avtale. Men hver gang har det dukket opp uventede hindre. Foto: AP / Scanpix / Julien Warnand
Ny RUNDE: Den greske statsministeren, Alexis Tsipras, og presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, har tatt mange tunge runder på overtid for å komme fram til en avtale. Men hver gang har det dukket opp uventede hindre. Foto: AP / Scanpix / Julien WarnandVis mer

Apokalyptisk natt for Hellas og EU

Den avtalen som mandag kveld på det nærmeste var klar mellom Hellas og långiverne var det likevel ikke da den greske statsministeren kom til EU onsdag.

Kommentar

På vei til enda et møte i EU-hovedstaden Brussel sendte Alexis Tsipras, statsministeren i Hellas, ut noen urovekkende meldinger gjennom sosiale medier som antydet at långiverne, først og fremst Pengefondet, «ikke ønsket en avtale». Men hans finansminister, Yanis Varoufakis, hevdet å tro på en avtale.

Tsipras kjemper på to fronter, og det han vinner på den ene fronten kan innebære nederlag på den andre og omvendt. Hjemme i Athen kjemper han for å få sitt eget sprikende valgforbund, Syriza, med på en avtale med EU, Euro-banken og Pengefondet som kalles «friske penger mot reformer». Men venstrefløyen i Syriza truer med å stemme ned avtalen dersom Tsipras og Varoufais godtar krav som strider for mye mot valgløftene som ga dem seier i valget i januar.

I hele helga satt de i møter for å komme med et nytt gresk forslag til reformer, det vil si innsparinger og økte inntekter for å bringe det greske statsbudsjettet i bedre balanse. Det forrige forslaget deres var avvist før helga.

De kom til Brussel med noe nytt. Men Eurogruppa av finansministrene i euro-området, som var innkalt til ekstraordinært møte for å drøfte Hellas, det niende etter Syrizas valgseier, hadde ikke fått tid på seg til å vurdere forslaget. Det ekstraordinære toppmøtet av stats- og regjeringssjefene seinere på kvelden endte da i ingenting.

Tsipras forhandlet med presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, sjefen for Pengefondet, Christine Lagarde, sjefen for Euro-banken, Mario Draghi og lederen for Euro-gruppa, Jeroen Dijsselbloem. Juncker så positivt på forslaget, snakket om framskritt og uttrykte et klart håp om en avtale.

Den tyske forbundskansleren, Angela Merkel, kom med de forløsende ord mandag:

- Det greske forslaget er et godt grunnlag for en avtale.

Den umiddelbare krisa syntes å være over. Det gjenstod imidlertid for Tsipras å dra hjem til sine egne og skaffe seg et parlamentarisk flertall. Statsministeren vil gå av dersom han ikke får godtatt en avtale.

Det greske forslaget inneholdt å øke pensjonsalderen til 67 år raskere enn tidligere foreslått og fjerne noen unntak som gir adgang til førtidspensjonering for enkelte grupper, Merverdiavgiften på mange varer og tjenester skal økes. Satsen på 6 prosent, som EU ønsker fjernet, skal bare gjelde for medisiner og bøker. Satsen på 13 prosent skal gjelde for energi og basismatvarer, mens hovedsatsen skal være 23 prosent.

Men långiverne vil også innføre 23 prosent moms på de greske øyene. Lav moms der er et bosettingstiltak. Tsipras regjerer sammen med nasjonalistene i Uavhengige Grekere på ytre høyre fløy som motsetter seg dette.

Samtidig foreslo Tsipras å øke skatten på de høyeste inntektene, samt en skatt på selskaper som tjener mer enn en halv million euro i året. Forslaget inneholdt videre et kutt i de store greske forsvarsutgiftene på 200 millioner euro.

Ifølge fredsforskningsinstituttet SIPRI i Stockholm er dette et kutt på 5 prosent av de militære utgiftene. På fire år har Hellas kuttet nær 40 prosent i forsvarsutgiftene. Flere politiske analytikere har spurt hvorfor Syriza, politisk på ytre venstre, ikke har foreslått å skjære ned forsvarsutgiftene før.

Bak dette kan det ligge en sviende ironi. Tyskland, som både er den største långiveren av EU-landene og hardest i kravene om greske innsparinger, er samtidig den største leverandøren av militært utstyr til Hellas. I tillegg er lederen for Uavhengige Grekere, Panos Kammenos, forsvarsminister. På ytre høyre frykter man ennå Tyrkia, uansett om begge land er medlemmer av NATO.

Men i Brussel hadde man regnet over det greske forslaget på nytt. Og - hvem vet - kanskje ville noen tildele den greske venstresida enda et politisk stikk? Da Tsipras og Varoufakis kom til Brussel fikk de se sitt forslag fullt av rød skrift og røde streker, innvendinger først og fremst fra Pengefondet. Tyskland virket også mer kjølig. Kanskje hadde Merkel fått nye innvendinger fra sin finansminister, Wolfgang Schäuble, den alltid mest standhaftige motstanderne av grekerne i Eurogruppa.

Dokumentet med rød skrift og røde streker lakk ut utpå onsdagskvelden. Det så ut som et slag i ansiktet på grekerne, het det fra flere kommentatorer. Finansministrenes møte varte kort tid og endte dårlig, i ingenting.

Pengefondet vil ha større kutt i pensjonene og andre utgifter, men - i det som ser ut til å være et skifte - mindre økning av skatter fordi det kan hemme økonomisk vekst. Kuttene i forsvarsutgiftene må også dobles til 400 millioner euro.

Pengefondet ønsker gjeldslette for Hellas. Gjelda bør ned fra nåværende 177 prosent av brutto nasjonalprodukt til 120 prosent. Dette er et hovedønske fra Hellas. Men EU-landene, med Tyskland i spissen, vil ikke nedskrive sine lån og påføre sine velgere tap.

Et nattlig møte mellom onsdag og torsdag førte ikke til noen avtale mellom Tsipras, Juncker, Draghi, Lagarde og Dijsselbloem. Den greske natta gikk over i dag. Nå møtes Eurogruppa igjen torsdag middag til sitt tiende møte om Hellas.

På ettermiddagen møtes stats- og regjeringssjefene til toppmøte. Der skal de drøfte de britiske kravene om reformer i EU for å ikke melde seg ut, flyktningkrisa i Middelhavet, fordeling av flyktninger og asylsøkere mellom medlemslandene, krisa i Ukraina og Russland. Og så kommer Hellas igjen. Toppmøtet skal være ferdig fredag, men i verste fall kan det vare til søndag.

30. juni forfaller et krav fra Pengefondet på nær 1,6 milliarder euro. Hellas trenger å få utbetalt de siste 7,2 millarder euro fra et tidligere vedtatt kriselån for å holde det gående utover sommeren.

Igjen høres varsler om apokalypse. Det er ofte sånn i EU før vanskelige vedtak. Likevel tror de fleste politiske iakttakere på et forlik i siste liten eller på overtid. Disse døgnenes skrik og skrål kan tjene til å hjelpe såvel Tsipras som Merkel og andre med å overbevise sine lands folkevalgte om å godta en avtale.