BOK: «Pappa døde for to måneder siden. Det er ikke noe nytt i det. Fedre dør hele tiden.» Slik åpner Johan Harstads nye roman, en beksvart endetidsfortelling, lagt i munnen på den svenske barnebokhelten Albert Åberg.

Lille Albert som bor med liksomvennen Skybert og sin naive og snille alenepappa. Harstads versjon av forholdets utvikling er derimot ikke så uskyldig: Albert blir euforisk lykkelig da pappa dør, og han som 42-åring endelig blir fri.

Harstad er en forfatter med stor suksess, på tross av at han skriver noe langt mer enn halbergske mellomromaner. I sin fjerde roman lar han sin barndoms helt Albert og faren Bertil være et bilde på det uskyldige seksti- og syttitallet. På troen på det svenske folkhemmet, og et sosialdemokrati der alle tok vare på hverandre. Men åttitallet tar knekken på pappa. Folkhemmet ender som møbelforretning, og han utvikler seg fra en drømmepappa til en bitter mann som aldri unnslipper sine egne skuffelser. Forholdet mellom far og sønn blir en skrekkversjon av foreldrekjærlighet. Sjeldent godt formulert når Albert husker farens forsikring om at «Jeg ville aldri gått fra deg. Det han mente var Du skal aldri få gå fra meg.»