BEKMØRK TRADISJON: Mellom 2000 og 2007 ble 73 norske kvinner drept av sine menn, har VG dokumentert. På Torshov i Oslo denne uka ble antakelig nok et drap en del av statistikken. John Lennon er en av de som har hatt suksess med å lage musikk rundt temaet. Foto: Ethan Russell
BEKMØRK TRADISJON: Mellom 2000 og 2007 ble 73 norske kvinner drept av sine menn, har VG dokumentert. På Torshov i Oslo denne uka ble antakelig nok et drap en del av statistikken. John Lennon er en av de som har hatt suksess med å lage musikk rundt temaet. Foto: Ethan RussellVis mer

Aproposmusikk fra helvete

John Lennon, Neil Young og Gram Parsons har alle gjort det - sunget om å drepe sin kjære.

«You better run for your life if you can little girl. Hide your head in the sand little girl. Catch you with another man, that?s the end of the little girl». Denne lille, spretne gladlåta, «Run for Your Life», avslutter det som regnes som The Beatles første virkelig geniale album, «Rubber Soul» fra 1965. Visstnok var Lennon (som synger låta) inspirert av Elvis Presleys «Baby, Let?s Play House», som inneholder tekstlinja «I?d rather see you dead little girl, than to be with another man» — som Lennon/McCartney stjal ordrett, og brukte som åpning på denne forskrudde teksten. Antakelig som fleste andre som har hørt låta, har jeg hevet øyenbrynene og ledd overbærende - av det som må være et ironisk vink til en av de mest bisarre visetradisjonene vi har. En tung kulturell ballast med kvinnedrap som grunnstoff.

Variasjoner over samme tema er velkjent i både poesi og rocktekster. Så også når det gjelder drap på koner og kjærester. Om Lennon er direkte på grensen til det tøysete, er Neil Young det stikk motsatte i «Down By The River». Riktig nok synger han i refrenget «Down by the river, I shot my baby», men ellers i teksten er det lite som tyder på at et mord er nært forestående. Heller drømmeaktig, poetisk lengtende etter en harmonisk tosomhet i en disharmonisk verden. Kontrasten skaper en uhyggelig grunnstemning, og er kanskje en viktig forklaring på hvorfor låta har klassikerstempel. Men handler den egentlig om å drepe? Som de aller fleste andre låter på 60-tallet blir også denne mistenkt for egentlig å handle om narkotika, nærmere bestemt heroin — shot by the river. Selv skal han ha uttalt at den handler om et forhold som tar slutt. Det gjør det også gjerne når den ene dreper den andre.

Nick Cave fikk sitt definitive kommersielle gjennombrudd med en sang om kvinnedrap — riktignok på en konseptplate, «Murder Ballads» fra 1996. Et postmoderne og distansert grep, og dermed juks i denne sammenheng. Låta «Where The Wild Roses Grow», med ham selv og Kylie Minogue i en slags «danse macabre» ble en helt avsindig stor hit. Her er det mange lag, men er det igjen den mørke tematikken som skaper den hypnotiserende effekten? Mannen som forfører kvinnen for så å drepe henne — med passende realistisk avstand skapt av den umake kombinasjonen Cave/Minogue.

Min favoritt er likevel countryklassikeren «Miller?s Cave», framført av både Hank Snow og Bobby Bare — som Gram Parsons selvfølgelig har gjort den definitivt beste versjonen av. Her er fortellingen et klassisk sjalusidrap. «I caught her out, one Sunday morning, with a man they call Big Dave.(...) They laughed at me, until I shot?em. Put their cheating scheming bones in Miller?s Cave». Jeg kan låta på gitar (delvis), og har flere ganger sittet og klimpret og sunget på den sammen med barna mine. De kan ikke engelsk. Likevel. Galskap.