Debatt: Somalia

År med etablering og integrering viskes ut med et pennestrøk

Det er på tide å belyse livssituasjonen til alle som lever i uvisshet med varsel om tilbakekalling hengende over seg.

DREPT AV BILBOMBE: En mann fraktes bort etter å ha blitt drept av en bilbombe nær et hotell i Mogadishu, Somalia 28. mars. Kronikkforfatteren protesterer mot at norske myndigheter i økende grad returnerer somaliere til et Mogadishu som delvis ligger i ruiner. Foto: Feisal Omar / Reuters / NTB Scanpix
DREPT AV BILBOMBE: En mann fraktes bort etter å ha blitt drept av en bilbombe nær et hotell i Mogadishu, Somalia 28. mars. Kronikkforfatteren protesterer mot at norske myndigheter i økende grad returnerer somaliere til et Mogadishu som delvis ligger i ruiner. Foto: Feisal Omar / Reuters / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Etter først å ha varslet ei stor gruppe flyktninger i Norge om at det er iverksatt en tilbakekallingsprosess, oppsto et vakuum med en lang periode med stillstand hos innvandringsmyndighetene. I den vedvarende krisesituasjonen varselet utløste for de berørte, er det nå på tide å belyse livssituasjonen til alle de som nå lever i uvisshet med varsel om tilbakekalling hengende over seg.

AP-POLITIKER: Norsksomaliske Bashe Musse.
AP-POLITIKER: Norsksomaliske Bashe Musse. Vis mer

Å få tilbakekallingsstatus som flyktning vil også innebære at alle oppholdsrettigheter i Norge vil opphøre med umiddelbar virkning, og år med etablering og integrering vil viskes ut med et pennestrøk. Utlendingsdirektoratet har meddelt at rundt 1600 personer med somalisk opprinnelse er aktuelle for vurdering av tilbakekalling. Mange av dem som har mottatt forhåndsvarsel kom hit mellom 2012 og 2014 og har somalisk bakgrunn. Dette har medført en stor vedvarende belastning og påkjenning, noe som også gjelder det somaliske miljøet generelt, som har nedlagt en stor arbeidsinnsats for å tilpasse seg og forstå det norske samfunnet. Nå, flere år senere, får de den knusende meddelelsen om at myndighetene vil tilbakekalle deres status som flyktning og alle oppholds-rettigheter i Norge.

Siden borgerkrigen i Somalia brøt ut i 1991, har hovedstaden Mogadishu delvis ligget i ruiner. I dag er det i byen mer enn en million internt fordrevne flyktninger som lever under håpløse kår. Bare et fåtall barn har muligheter til skole, og det er dårlig tilgang på rent vann og ikke minst steder å bo.

På tross av dette har norske myndigheter i økende grad returnert somaliere til Mogadishu. Akkurat nå er det 1600 somaliske flyktninger i Norge som myndighetene sier de vurderer å returnere til Mogadishu. Men er det tilstrekkelig trygt i Mogadishu i dag? Og er det forsvarlig å returnere denne gruppa, som også består av sårbare kvinner og barn?

I august 2018 dro jeg til Mogadishu i tre uker for å klarhet i sikkerhetssituasjonen og hvordan den oppleves blant vanlige innbyggere. Formålet med reisen var å observere og oppleve på nært hold hvordan innbyggerne selv opplever sikkerhetssituasjonen i byen. Jeg tok meg fram til fots, kjørte privatbil – og enkelte ganger i bil med sikkerhetsvakter i spesielt utsatte områder.

Jeg opplevde på nært hold både skudd og terroranslag, noe som ikke er uvanlig for innbyggerne. Sikkerhetssituasjonen er svært ustabil og uforutsigbar, der ingen kan lese ut av situasjonen når eller hvor det neste angrepet inntreffer. Selv om Al-Shabaabs makt nå synes svekket, har de fortsatt en stor og reell innflytelse og påvirkningskraft som kontrollerende og utøvende makt, hovedsakelig over sivilbefolkningen.

Vi husker den store eksplosjonen 14. oktober 2017 som tok livet av over 500 sivile, samt etterfølgende angrep og eksplosjoner med en jevn tilbakevendende frekvens. Hverdagen for sivilbefolkningen i hovedstaden er preget av stadige angrep initiert av Al-Shabaab. Det er bekymringsfullt at Al-Shabaab fremdeles opererer med en betydelig slagkraft og tilstedeværelse i det sørlige Somalia, deriblant i Mogadishu.

Sivilbefolkningen får bare i begrenset grad nødvendige tjenester fra de somaliske myndighetene og fra de få humanitære organisasjonene som er tilstede. Befolkningen lever fortsatt under en konstant trussel mot liv og helse. Sett med bakgrunn i dem som har mottatt varsel om tilbakekalling, er det klart at ei slik mulig framtid er skremmende.

En erfaren sosialarbeider jeg traff midt i Moghadishu fortalte meg at terrorgruppa Al-Shabaab har infiltrert hele byen. De rekrutterer aktivt barn og ungdom. Mange foreldre er redde både for egen sikkerhet og for at barna skal bli trukket inn i terrorgruppa.

En dag jeg besøkte guvernøren i Mogadishu, fikk jeg oppleve hvordan en vanlig arbeidsdag var for ham. Hele området hvor byadministrasjonen har sitt hovedkvarter er bevoktet av de afrikanske fellesstyrkene i Somalia. Utenfor kontoret hans var det lange køer for å komme inn, deriblant ei gruppe jenter som ønsket å spille fotball, men som ikke våget dette i frykt for represalier fra Al-Shabaab, som forbyr jenter å spille fotball - og for den saks skyld, å bedrive andre fritidsaktiviteter.

Under mitt opphold i Mogadishu var jeg vitne til skuddvekslinger og innbyggere i konstant frykt. Dette tilsier at det ikke et trygt å returnere flyktninger hit. Dette er flyktninger som har kommet til Norge for å få trygghet, beskyttelse av grunnleggende menneskerettigheter, skolegang og fred, goder som fortsatt er fraværende i Mogadishu.

Det er vanskelig å forstå grunnlaget for at norske myndigheter mener at de strenge vilkårene for tilbakekalling og retur av de 1600 somaliske flyktningene til Mogadishu er oppfylt. Både væpnede konflikter, mangel på stabile demokratiske endringer og et fravær av grunnleggende rettigheter tilsier det motsatte.

De norske myndighetene truer nå med å returnere enkeltpersoner og familier som enten allerede er integrerte eller er i god gang med å integrere seg tilbake til Mogadishu, hvor det nesten ikke er tilgang på rent vann, skole for barna. Desssuten er det en uforutsigbar sikkerhetssituasjon.

Norge er det eneste landet som på denne måten vil tvinge barn født i Norge til en usikker og farlig framtid i Mogadishu. Tenk hvilken belastning det er for de berørte voksne og barna å vente i årevis på utfallet av de prosesser som ble forhåndsvarslet om mulig tilbakekalling og opphør av alle rettigheter til opphold i Norge. Og tenk hva denne ventetida betyr for deres evne til integrasjon og tilpasning. Og, ikke minst, hvilke psykiske skadevirkninger de utsettes for i den lange ventetida de fram til nå har gjennomlevd. Dette er heller ikke et problem som er begrenset til dem som har mottatt sjokkbeskjeden, men for hele det norsksomaliske miljøet i Norge.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.