Arabisk feminisme

Gyldendal. En vakker og komplisert roman som krever total leserhengivelse.

BOK: Den algeriske historikeren, filmskaperen, litteraturprofessoren og forfatteren Assia Djebar regnes blant Nord-Afrikas mest kjente kvinnelige forfattere.

Nyoversatte «Skyggesøster» fra 1987 er nummer to i en romansyklus på fire verk om kvinner i den arabiske verden. Tidligere er «Kjærlighet, fantasia» (1984) oversatt til norsk.

Stenges inne

«Skyggesøster» er lagt i munnen på Isma. Hun forlater sin patriarkalske ektemann og deres datter, og reiser til Vesten. Men før hun drar skaffer hun ektemannen en ny kone, den fattige Hajila. Vekselvis følger vi Ismas jeg-beretning om sitt eget liv og livet med ektemannen hun forlot. Vekselvis forteller hun Hajilas beretning i du-form. Hajila som ulykkelig stenges inne i den moderne leiligheten som en slags guvernante og elskerinne. Men som i hemmelighet trosser sin strenge ektemann, sniker seg ut – og tar av seg sløret: «Du har gått i skyggen, nå går du ut i solen. Der bestemmer du deg brått: ’Ta av deg sløret’».

Jeg må nok innrømme at både «Fantasia, Kjærlighet» og «Skyggesøster» er bøker som jeg slet med å lese meg inn i. Det har både med den kompliserte romanstrukturen å gjøre; assosiative, litt svevende bilder og et skiftende fortellerperspektiv. Men også en nærmest svulstig utropende stil som kan virke litt fremmed; «Jeg husker, å ja, jeg husker så mange år, et øyeblikk, et liv.»

Feminist

Djebar spiller helt bevisst på en arabisk fortellertradisjon. Sjeherasad fra «Tusen og en natt», er en referanse her. Samt at navnet Isma muligens henspiller på arabernes stamfar Ismael, som betyr «Gud hører». Ismael som Herman Melville brukte som fortellerstemme i «Moby Dick».

Djebar er ingen opplagt forfatter. Hun er feminist, og skriver om kvinner som frigjør seg. Men hun skildrer både undertrykkelsen og frigjøringen med en viss tvetydighet. Det er Isma selv som velger en ny hustru til mannen hun ser seg tvungent til å forlate. En mann hun selv har hatt et sterkt sensuelt forhold til. For også mennene er ofre for en undertrykkende struktur. Samt for sterke kvinner, for mødre og koner som kives om dem; «Jeg har gjenskapt hans fødsel eller jeg har slukt ham, jeg vet ikke.»

«Skyggesøster» er ei bok som krever tid. Ja, hengivelse. Når er først kommer inn i Djebars bevisst skapte rytme, er det en sjelden leseropplevelse. Også på grunn av. Bente Christensens presise og appetittvekkende oversettelse.