FLYKTNINGEDEBATTEN:  Diskusjonene om hvor mange Syriske flyktninger vi skal ta inn har gått varm i den siste tiden.
Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
FLYKTNINGEDEBATTEN: Diskusjonene om hvor mange Syriske flyktninger vi skal ta inn har gått varm i den siste tiden. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Arbeid til flyktninger

Når vi i dag snakker om 8000 flyktninger til Norge, vender mine tanker tilbake til vinteren 1944, da vi hadde mange ganger 8000 flyktninger i Norge.

Meninger

Under tyskernes planer om den brente jord taktikk ble alle personer i hele Finnmark og store deler av Troms fordrevet fra sine hjem. De måtte forlate alt de eide og se på at deres hjem ble brent og dyrene slaktet.

Som helsearbeider møtte jeg en gruppe av disse flyktninger som kom til Åmot I Østerdalen. Julekvelden 1944 var jeg på hotell Trudvang i Rena, engasjert med matutdeling og omsorg i en forsamling av fortvilede flyktninger. Etter flere uker på flukt under uhygieniske forhold, var det en ekstra belastning at det var både lus og lopper blant flyktningene. Slik at jeg måtte gå rett i badet og skifte klær når jeg kom hjem på julekvelden. Med stor renslighet ble forholdene rettet. Mange flyktningene ble resten av krigen innlosjert i Åmot.

Etter krigen samarbeidet arbeidskontoret og sosialkontoret i Åmot med Arbeidsdirektør Gunnar Bråten i Arbeidsdirektoratet og byråsjef Sønnik Andersen i departementet om arbeidstiltak for flyktninger. Sammen med skogeiere fikk vi bygget hytter både i Slemdalen og Osdalen i Åmot. Det ble ansatt kokker for felles husholdninger. Under instruksjon av erfarne skogsarbeidere ble fiskere fra Finnmark satt i gang med tømmerhogging i Østerdalen. Tømmeret ble levert på sagbruk hvor også noen av flyktningene fikk arbeid. Opplegget var ikke bare et godt sysselsettingstiltak, resultatet ga også trematerialer som flyktningene kunne bruke når de vendte hjem for å gjenreise sitt krigsherjede land

Når jeg skriver om dette i dag så er det for å minne myndighetene om at man, hvis vi skal ta imot 8000 flyktninger, kanskje må tenke i utradisjonelle baner - I skogen finnes muligheter som uten store språkproblemer både kan gi miljø- og drivstoff-gevinst.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook