Arbeidernes Rembrandt

Den brasilianske mesterfotografen Sebastico Salgado hyller jordas arbeidsfolk i utstillingen som vises på Rjukan hele sommeren.

RJUKAN (Dagbladet): Sebastico Salgados ord fører oss rett inn til kjernen av hans fotografiske prosjekt «Arbeidere», som sommeren gjennom er å se i Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan. Med turbinhallen i den nedlagte Vemork kraftstasjon som talende ramme rundt brasilianerens billedsyklus over industrialismen og kroppsarbeidets epoke. Det var jo også vandrende rallarer som la grunnen for verdiskapingen under Gaustatoppen, og den farende fotografen fra mineralrike Minas Gerais ville sikkert hatt blikk for deres drevne håndtering av slegge og spett. Og sett et arbeid som også ble næret av drømmen om å forme ei bedre framtid for slitets skarer.

Sloknet utopi

Økonomiutdannete Salgado vet at slike utopier har sloknet i globaliseringens tid, og at en markedsliberalistisk dataalder eliminerer betydningen og reduserer verdien av henders arbeid. Likevel blir ikke de 208 bildene på «Arbeidere» noen ren nostalgi eller enstonig, klagende elegi, men med fotografens formulering: «en æresbevisning til disse menn og kvinner som ennå arbeider slik de har gjort i århundreder». Hans hyllest baseres på innlevelse og innsikt, der svart-hvitt-skalaen ikke slår over i entydighetens falske heroisering. Det er snarere snakk om en nyansert humanisme, med et både utforskende og undrende øye overfor medmennesker og deres livsbetingelser.

Selv om Salgado til dels har oppsøkt ekstreme arbeidssituasjoner på sine reiser rundt i (særlig den tredje) verden, så faller han ikke for fristelsen til sensasjonspreget fotografisk formidling med effektsøkende vinklinger. Det ser man særlig i hans kjente gullgravingsserie fra Serra Pelada i den brasilianske staten Para. Der fins til enhver tid 50000 gjørmete lykkejegere som graver, klatrer opp stier og stiger med jordfylte sekker, lesser av før de igjen køer ned i dypet etter ny bør og nytt håp om å realisere den individuelle El Dorado-drømmen. Kamerasynene gir både overblikk på et maurtuemylder av menn i et kraftutsugende kretsløp, og fokuserer enkeltskjebner fra den maskuline massen.

Sicilia

Salgado søker heller ikke det eksotiske på den parfymeimpregnerte øya Réunion i Indiahavet, hvor ettervirkningene fra fransk rovdrift har redusert høsten til 15prosent av den opprinnelige for en befolkning som plukker og destillerer blomsterblader til verdens beste essens. Slik har det også gått med tunfisken, som i stadig svinnende antall svømmer inn til det seremonielle slakteriet ved Sicilias kyst - før de hodeløse størjeskrottene fryses ned for å ta luftveien til det japanske eksportmarked. Mens store deler av den internasjonale skipsfartens kolosser gjør sin siste reis til strendene i Bangladesh, før bekvemmelighetsflaggene strykes og skrogene hogges opp av billig arbeidskraft med skjærebrennere.

Den brasilianske fotografens verdensomspennende prosjekt - som vel bare kan sammenliknes med tyske August Sanders fotografiske livsverk «Mennesker i det 20. århundre» - er blitt redigert til talende avsnitt fra en arbeidets arkeologi. Monteringen med labyrintiske lettvegger på Rjukan gir egenart til den enkelte etappe, og turen gjennom utstillingen understreker også den sammenheng mellom jordas jobbende hender som Sebastico Salgado knytter i sin kunst.