KRITISK: Det er ingen solidariske eller folkerettslige grunner til at betingelsen for å bruke mer penger i nærområdene må være å avvikle asylinstituttet og innføre en gruppe annenrangs flyktninger i Norge, skriver Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
KRITISK: Det er ingen solidariske eller folkerettslige grunner til at betingelsen for å bruke mer penger i nærområdene må være å avvikle asylinstituttet og innføre en gruppe annenrangs flyktninger i Norge, skriver Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg:

Arbeiderparti-utvalg vil ha A- og B-lag blant flyktninger

Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg vil betale flere land for å holde flyktninger tilbake fra asylprosess og flyktningstatus. I Norge vil de innføre A- og B-lag blant flyktninger som har rett til beskyttelse.

Meninger

Utvalget ledet av innvandringspolitisk talsperson Masud Gharahkhani vil innføre et klarere skille mellom personer med beskyttelsesbehov som anerkjennes som flyktninger etter FNs flyktningkonvensjon, og personer med anerkjent beskyttelsesbehov ifølge andre internasjonale konvensjoner Norge er forpliktet av – såkalt subsidiær beskyttelse. I dag får alle personer med beskyttelsesbehov samme rettigheter, blant annet til familiegjenforening og permanent oppholdstillatelse etter tre år.

Ap's utvalg vil innføre subsidiær beskyttelse uten rett til familiegjenforening eller permanent oppholdstillatelse. Dette innebærer et liv i usikkerhet på ubestemt tid. Kombinert med manglende mulighet til familiegjenforening, er det psykisk nedbrytende og ødeleggende for den enkelte og skadelig for integreringen og det norske samfunnet som helhet. Noe Ap framholdt da de stemte mot en slik innstramming i 2016.

Utvalget understreker betydningen av internasjonal solidaritet gjennom økt norsk økonomisk bistand og støtte til FNs høykommissær for flyktningers (UNHCRs) arbeid med flyktninger i nærområdene. Samtidig tar utvalget ikke på alvor UNHCRs kritikk av norsk avvisning av asylsøkere som kom over den norsk-russiske grensen ved Storskog, uten at flyktningene hadde sikker tilgang til rettssikker asylprosess og flyktningstatus i Russland.

Ap-utvalgets uttalte mål er det samme som Frp's: At færrest mulig mennesker på flukt skal kunne nå den norske grensen og søke om beskyttelse her. Utvalget er positivt til norske forsøk på å avvise flyktninger på den norsk-russiske grensen høsten 2015 og Norges nåværende avtale med Russland, om ikke å slippe fram asylsøkere uten Schengen-visum til grensestasjonen ved Storskog. I praksis har Norge her avviklet asylinstituttet på den norsk-russiske grensen.

På samme måte trekker utvalget fram EUs avtale med Tyrkia som en positiv avtale med et tredjeland, som hindrer flyktninger å flykte videre til et land hvor de har mulighet til å oppnå flyktningstatus. Mer enn 3,5 millioner syriske flyktninger har i dag ikke tilgang til asylprosedyre og flyktningstatus i Tyrkia. De har bare mulighet til å søke UNHCR om å bli overføringsflyktning eller såkalt kvoteflyktning i et annet land enn Tyrkia.

Bare for registrering hos UNHCR er ventetiden svært lang og under 1 prosent av de UNHCR-registrerte flyktningene i Tyrkia har blitt overført til bosetting i et annet land. I 2017 falt andelen kvoteflyktninger hentet ut fra Tyrkia til 0,6 prosent av UNHCRs registrerte flyktninger i landet.

En stor andel av de syriske flyktningene i Tyrkia har fortsatt, etter syv år i landet, begrensninger i bevegelsesfrihet og i hva slags arbeid de kan ta. Ikke alle syriske barn er garantert skolegang i Tyrkia. Tyrkia har bygget en delvis grensemur mot Syria.

I sommer advarte Gerry Simpson, leder for Human Right Watch’ flyktningprogram i Syria i The Independent om den juridiske limbo-situasjonen for mange syrere i Tyrkia. Han viste også til perioder med stans i registrering av nye syriske flyktninger og væpnede tyrkiske grensevakters deportering av syriske flyktninger tilbake til Syria.

Dansk Flyktninghjelp og andre internasjonale, humanitære organisasjoner har måttet velge mellom fortsatt å kunne tilby bistand til syriske flyktninger i Tyrkia og å kunne komme med informasjon om det de ser som kritikkverdige forhold ved flyktningenes situasjon i landet.

Det er positivt at Ap-utvalget vil bruke mer bistandsmidler for å styrke UNHCRs arbeid, bedre flyktningers situasjon i nærområdene og øke andelen kvoteflyktninger til Norge.

Men det er ingen solidariske eller folkerettslige grunner til at betingelsen for dette må være å avvikle asylinstituttet og innføre en gruppe annenrangs flyktninger i Norge.