AP-SJEF: Jonas Gahr Støre på AP's landsstyremøte i februar. Foto: Terje Pedersen / NTB Scanpix
AP-SJEF: Jonas Gahr Støre på AP's landsstyremøte i februar. Foto: Terje Pedersen / NTB ScanpixVis mer

Debatt: Arbeiderparti

Arbeiderpartiet - et parti for arbeidsfolk

Politikk må handle om at alle mennesker får mulighet til å være deltakere.

Meninger

Rødt er et parti med svært lav oppslutning, både i arbeiderklassen og blant fagorganiserte. Likevel gjør Ole Dalheim og Kristoffer Andersen fra Rødt seg høye og mørke i Dagbladet 23. mars, der de hevder at arbeidere er blitt «skviset ut» av Arbeiderpartiet.

RÅDGIVER: Jonas Bals.
RÅDGIVER: Jonas Bals. Vis mer

Som medlem av Arbeiderpartiet er det vanskelig å kjenne seg igjen i beskrivelsen. Har de to noen gang vært på et partimøte? De siste ukene har jeg selv besøkt en lang rekke partilag på Oslos østkant, der vi har diskutert hvordan vi kan løse problemene i norsk arbeidsliv. Det har handlet om å styrke yrkesfag, gjenreise respekten for praktisk arbeid og å bekjempe sosial dumping. På disse møtene har jeg blant annet møtt heismontører, hjelpepleiere, rørleggere, lærere, bilmekanikere, elektrikere og en rekke folk med andre helt vanlige jobber. Sammen med partimedlemmer som blant annet er revisorer og akademikere har vi diskutert hva vi kan gjøre med bemanningsbransjen, midlertidige jobber og fallende organisasjonsgrad. Vi har vært kvinner og menn, innvandrede og innfødte, unge og gamle, faglærte og ufaglærte, mastere og mestere. Det er en stor styrke at vi har hele denne bredden i partiet vårt.

På landsmøtet i april vil Arbeiderpartiet vedta en lang rekke helt konkrete tiltak for å gjenvinne kontrollen med norsk arbeidsliv. Vi vil vedta politikk for et samfunn med mindre forskjeller, og for at vi skal fortsette å løse de store oppgavene sammen, ikke hver for oss. En rød tråd i mye av dette handler om å få sysselsettingen opp og arbeidsløsheten ned, og å sikre et mer organisert arbeidsliv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mange av forslagene er blitt utformet i nært samarbeid med fagbevegelsen. Rødt må gjerne mene at vi med dette først og fremst forsvarer «middelklassens interesser». Over halvparten av LO-medlemmene ser ut til å være uenige i det.

Selv har jeg opp gjennom årene vært med på noen møter i regi av Rødt. Jeg må si at det har vært mye lengre mellom de såkalte «vanlige arbeidsfolka» der. Derfor mener jeg at Dalheim og Andersen er inne på noe viktig i sin kritikk. For det er en helt reell problemstilling at rekrutteringskanalene til politikken er blitt for smale, og at det særlig i de sentrale posisjonene er for få folk med erfaring fra såkalte «vanlige» jobber. Det ene mandatet Rødt ligger an til å kunne få ved høstens valg vil jo gjøre fint lite med å rette opp dette fenomenet, både på den ene og andre måten.

Politikk må handle om at alle mennesker får mulighet til å være deltakere, og den må gi svar på de utfordringene folk opplever i sitt hverdags- og arbeidsliv. Med over 50.000 medlemmer, og et nært faglig-politisk samarbeid både lokalt og sentralt, er Arbeiderpartiet godt rustet til å gjøre dette. Men også vi har en jobb å gjøre, for et folkeparti kan bare være et folkeparti dersom det også er et arbeiderparti.