SKAPER SKILLE: Jette Christensen og Ap må forstå at slike forbud og lovreguleringer ikke bidrar til mer integrering og sosial harmoni, tvert imot har det skapt større skillelinjer og bidratt til utenforskap. Foto: AFP PHOTO / Vano Shlamov
SKAPER SKILLE: Jette Christensen og Ap må forstå at slike forbud og lovreguleringer ikke bidrar til mer integrering og sosial harmoni, tvert imot har det skapt større skillelinjer og bidratt til utenforskap. Foto: AFP PHOTO / Vano ShlamovVis mer

Debatt: Niqab

Arbeiderpartiet driver symbolpolitikk

Argumentene til Jan Bøhler og Jette Christensen gjør at Arbeiderpartiet mister troverdighet i debatten om niqab.

Meninger

Debatten om nasjonale forbud mot religiøse symboler, spesielt muslimske, er ikke ny, verken i Norge eller Europa. Forskjellen er bare at vi fra tidligere er vant med at det er Frp som leder an slike forslag. Denne gangen er de i skyggen til venstresiden: det er de såkalte innvandrervennlige partiene Arbeiderpartiet og SV som nå går inn for et nasjonalt forbud av niqab.

Hamza Ansari, legestudent
Hamza Ansari, legestudent Vis mer

Niqab er en form for ansiktstildekning noen særdeles få muslimske kvinner praktiserer. I norsk sammenheng har vi ingen eksakte tall, men flere kilder anslår at det i hovedsak dreier seg om noen titalls kvinner, altså ikke en promille en gang av den norske befolkningen. Til tross for at ansiktstildekning tradisjonelt sett ikke ansees å være obligatorisk velger noen likevel å praktisere det – det er deres måte å tilbe Gud på.

Nå foreslås det et nasjonalt forbud mot dette plagget, først og fremst på offentlige skoler. Arbeiderpartiets Jan Bøler begrunner forbudet med at «det er en prinsipiell sak som handler om å sette ned foten for de mest ekstreme fundamentalistene».

Hans partikollega Jette F. Christensen følger etter og sier at «for å få bedre integrering, må vi få til en større deltakelse i det offentlige. Da kan vi ikke dekke til ansiktet». Det er argumenter som disse som gjør at Arbeiderpartiet mister troverdighet i denne debatten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

For det første er Jan Bøhlers påstand om at dette er et uttrykk for ekstreme fundamentalister uforståelig. Et plagg i seg selv er neppe et uttrykk for noe slikt. Dessuten har Bøhler ingen belegg for å si at de få norske kvinnene som velger å bruke dette gjør det av ekstremt fundamentalistiske hensyn.

Skal vi tro Waed Salhab ved Hijab Hus i Oslo er hovedårsaken til økt bruk at niqab, nettopp politikere som Bøhler som blåser liv i niqab-debatten ved å ta til orde for slike nasjonale forbud. Til sammenlikning formidler Salhab at salget stagnerer når debatten er over.

For det andre er integreringsargumentet det mest urimelige i denne debatten. La oss bare ta en titt på land som nettopp praktiserer slike forbud. Frankrike og Belgia skiller seg klart ut med sin aggressive form for sekularisme.

I Frankrike er det straffbart med ansiktstildekning i det offentlige rom og forbudt å bære hijab på skolen. Den franske statsministeren Valls har også tatt til orde for at dette skal videreføres i landets universiteter. Belgia innførte liknende forbud mot ansiktstildekning i det offentlige rom i 2011.

Både i Frankrike og Belgia har det utviklet seg parallelle samfunn mellom muslimske minoriteter og storsamfunnet. Begge land har store integreringsutfordringer og sliter med ghettofiserte områder i landet.

Det er så klart flere faktorer knyttet ved dette, men Christensen og Ap må forstå at slike forbud og lovreguleringer ikke bidrar til mer integrering og sosial harmoni, tvert imot har det skapt større skillelinjer og bidratt til utenforskap. Jeg håper Støre har det i bakhode når han fremmer dette forslaget i Stortinget.

Personlig anser jeg det som unødvendig å praktisere ansiktstildekning i vestlige samfunn og forstår hvilke åpenbare utfordringer det skaper i skole- og jobbsammenheng. Jeg er selv legestudent og vet at det er utfordrende å etablere et godt lege-pasient-forhold dersom en av partene dekker til sitt ansikt. Lokale reguleringer med et engasjement fra sivilsamfunnet er derfor veien å gå.

Likevel er det illevarslende at landets folkevalgte ikke har en prinsipiell tilnærming til slike spørsmål. På populistisk vis har landets største parti begrunnet landsdekkende forbud med integreringskortet. Det er trist å se at selv AP bruker den slags teknikker og metoder for å sanke stemmer. Især når bruk av niqab er en så marginal praksis her til lands tar slike debatter bort fokus fra de virkelige store integreringsspørsmålene.