Tonje Lavik svarer Jonas Bals om arbeidere og partivalg. Foto: Fremskrittspartiets Ungdom
Tonje Lavik svarer Jonas Bals om arbeidere og partivalg. Foto: Fremskrittspartiets UngdomVis mer

DEBATT: Partipolitikk og arbeidsledighet

- Arbeiderpartiet
er ikke for arbeidere

Norsk arbeidsliv går bra,  men det er ikke takket være Arbeiderpartiet.

Meninger

Rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe, Jonas Bals går til forsvar av Arbeiderpartiet i et innlegg 28. mars etter et innlegg fra Ole Dalheim og Kristoffer Andersen fra Rødt 23. mars.

Jeg har vanskeligheter med å forstå hvordan Arbeiderpartiets lakeier oppriktig kan mene at Ap er et parti for arbeidere flest, når politikken så til de grader vil ramme norske arbeidsplasser.

Bals og Ap må forstå at samfunnet utvikler seg, og naturlig nok må også da partiene og politikerne henge med på denne utviklingen. Bals tar blant annet opp sin bekymring angående arbeidslivet, der han tar til orde for å få sysselsettingen opp og arbeidsløsheten ned, samt å sikre et mer organisert arbeidsliv. Ifølge Bals skal Ap på sitt landsmøte i april vedta tiltak for å gjenvinne kontrollen med norsk arbeidsliv. En liten realitetssjekk til Bals og Ap; arbeidslivet er under kontroll, men det er ikke takket være Arbeiderpartiet.

Helt ferske tall fra NAV viser at arbeidsledigheten i Norge er helt nede i 2,9 prosent mot 3,2 prosent på samme tid i fjor. Til tross for at sysselsettingen i petroleumsrelaterte næringer falt med 50.000, leverte nylig SSB helt ferske tall der det vises til at samlet sysselsetting har økt med over 30.000 fra 2013 til 2016. Det innebærer at det totalt sett har vært skapt 80.000 nye jobber som ikke er knyttet til oljen siden regjeringsskiftet i 2013. Dette er en gledelig utvikling, og det viser at Fremskrittspartiet i regjering har møtt utfordringene i norsk økonomi på riktig måte. Dette viser oss også at Arbeiderpartiets gjentatte svartmaling av norsk økonomi og norsk arbeidsliv er urimelig.

Arbeiderpartiet har også gjort det klart at de ønsker å heve skatter og avgifter med minst 15 milliarder kroner dersom de får makten i september. Dette er en regning som også vanlige arbeidsfolk og pensjonistene må betale. Jeg har forstått det slik at Arbeiderpartiet er usedvanlig opptatt av å ta de rike, men jeg vil ikke kalle folk som har jobbet et langt liv og har nedbetalt hus for rikinger. De som har bygget landet vårt fortjener å leve godt på sine eldre dager uten å bli skattet i hjel av Arbeiderpartiet. Dersom Bals mener dette er å være «arbeidernes parti» er det for meg uforståelig. Jeg vil heller si at det er å glemme arbeiderne.

Jeg er helt enig med Dalheim og Andersen i at vi trenger et nytt parti for arbeiderne, men dette partiet heter allerede Fremskrittspartiet.