IKKE MYE ENDRING: på tross av at AUF kjemper for klima og miljø, skiver artikkelforfatterne. På bildet: tre tidligere AUF-ledere - Anniken Huitfeldt, Eskil Pedersen og Trond Giske. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
IKKE MYE ENDRING: på tross av at AUF kjemper for klima og miljø, skiver artikkelforfatterne. På bildet: tre tidligere AUF-ledere - Anniken Huitfeldt, Eskil Pedersen og Trond Giske. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpixVis mer

Arbeiderpartiet og klima:

Arbeiderpartiet hadde ikke trengt å være blant landets aller gråeste partier

Det ser ut som etiketten i Arbeiderpartiet er å være miljøengasjert når man er ung, før man lærer seg å fremføre moderpartiets velsmurte oljeretorikk når man blir eldre.

Meninger

AUF gjør en hederlig innsats for å dra Arbeiderpartiet i en grønnere retning. Men til nå har de har aldri klart det.

På Politisk Kvarter forrige uke kunne vi høre AUF-nestleder Ina Libak argumentere mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja. Hun poengterte med riktighet at ⅔ av verdens fossile ressurser må bli liggende i bakken om vi skal nå 2-gradersmålet, og tok til orde for å sette en grense for oljeutvinningen. Det er bra at AUF er så tydelige i klimasaken.

Hulda Holtvedt
Hulda Holtvedt Vis mer

Men dette er langt fra første gang AUF har forsøkt i tale miljøets sak i Arbeiderpartiet. På 1990-tallet var Trond Giske leder av AUF med radikal miljøpolitikk som en av sine fanesaker.

I 2000 krevde daværende AUF-leder Anniken Huitfeldt en “nasjonal handlingsplan for å redusere utslippet av klimagasser.” I 2009 mente AUF-leder Martin Henriksen at “vår generasjons store utfordring er miljø” og spurte om “vi egentlig trenger flere penger i oljefondet nå”.

Klimadebatten har forandret seg siden Giske, Huitfeldt og Henriksens AUF-tid. Verdens land har arrangert klimatoppmøter og satt seg klimamål. De siste somrenes varmerekorder har vist at klimaendringene er en virkelighet som allerede preger livene til mennesker og dyr. Global Carbon Budget har estimert at vi har fire år igjen med dagens utslippsnivå før vi kan ha sprengt 1,5-gradersmålet.

Ola Eian
Ola Eian Vis mer

Likevel kan ikke Arbeiderpartiets klimapolitikk sies å ha endret seg mye. Fjorårets landsmøte gikk inn for «økt utvinning fra felt, utvinning av påviste ressurser og utdeling av nytt leteareal». I praksis betyr dette at Arbeiderpartiet vil ha oljeproduksjon (også i Lofoten) gjennom mesteparten av dette århundret. Lenge etter at verden må være fossilfri om vi skal begrense katastrofale klimaendringer.

Da er det ikke rart at Arbeiderpartiets klimapolitikk kommer til kort hver gang noen prøver å regne ut hva den ville betydd for klimamålene. Seinest var da Cicero regnet ut klimaeffekten av de ulike partienes budsjettforslag. Arbeiderpartiets budsjett var milevis fra å nå noe som helst klimamål.

Til nå har ingen AUF-generasjon lyktes med å få Arbeiderpartiet med på en tilstrekkelig ambisiøs klimapolitikk. Det til tross for at mange AUF-ere har blitt politikere med stor makt og innflytelse. Det ser ut som etiketten i Arbeiderpartiet er å være miljøengasjert når man er ung, før man lærer seg å fremføre moderpartiets velsmurte oljeretorikk når man blir eldre.

Arbeiderpartiet hadde ikke trengt å være blant landets aller gråeste partier. Tvert imot – man skulle forvente at forlengelsen av det sosialdemokratiske prosjektet var å lede oss gjennom en grønn omstilling, og sikre trygghet for fremtiden når menneskenes livsgrunnlag står på spill.

Et samfunn med små forskjeller, en sterk velferdsstat og et produktivt næringsliv har gode forutsetninger for å klare seg gjennom en slik omstilling. Arbeiderpartiet har med andre ord har skapt verktøykassen vi trenger, men virker ute av stand til å snekre videre på byggeprosjektet i møte med vår tids største politiske oppgave.

Kanskje er det fortsatt håp for at Ina Libaks AUF kan modernisere Arbeiderpartiet. Grønn Ungdoms personlige utfordring til Ina Libak er derfor at hun endelig klarer å få med seg moderpartiet på en ny retning i klimapolitikken. Og hvis hun mislykkes – at hun beholder miljøengasjementet, og ikke blir en grå og gammeldags arbeiderpartist som sine forgjengere.