DEBATT

Arbeiderpartiet har ikke lært av Aker-fadesen

Konsekvensene av den rødgrønne regjeringens aksjekjøp i Aker viser kostnadene og de prinsipielt problematiske sidene av en aktiv statlig eierskapspolitikk. Men partiet har fortsatt ikke lært.

KOMPLISERT FORHOLD: Kjell Inge Røkke og Jens Stoltenberg under Akerdagene i 2009. I 2007 gikk staten inn som deleier i Aker Kværner. Det ble en komplisert affære. Foto:  Jacques Hvistendahl
KOMPLISERT FORHOLD: Kjell Inge Røkke og Jens Stoltenberg under Akerdagene i 2009. I 2007 gikk staten inn som deleier i Aker Kværner. Det ble en komplisert affære. Foto: Jacques Hvistendahl Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

I 2007 inngikk daværende næringsminister fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, en avtale med Kjell Inge Røkke om å etablere et felles holdingselskap som skulle eie Aker Kværner (senere Aker Solutions). Spekulasjoner om et mulig salg til utlandet, særlig russiske interesser, hadde blitt brukt som et pressmiddel for å få staten til å kjøpe. Staten endte opp med betalte 4,8 milliarder kroner for en 30 prosents minoritets-eierandel av holdingselskapet, mens 60 prosent skulle eies av Aker. De siste 10 prosentene skulle eies likt av Saab og Investor AB (Wallenberg-familien).

Det at staten skulle eie selskapet sammen med private aktører, ble særlig trukket frem som positivt av Andersen: «Staten og det private eier sammen og det synes jeg er et godt eksempel på en moderne eierform», sa Andersen til NRK i etterkant av offentliggjøringen av avtalen.

De fleste reaksjonene på statens aksjekjøp var svært negative. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen betegnet oppkjøpet som «sosialdemokratiet på sitt dummeste», mens Aftenpostens kommentator Ola Storeng stilte betimelige spørsmål om hvilken presedens oppkjøpet ville skape: «Spørsmålet er hvilken presedens den vil få, særlig hvis tidene blir dårligere slik at det blir mangel på kapital i norsk næringsliv. Kan da andre bedrifter banke på næringsministerens dør og forvente å få penger?»

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer