Bør bruke hele verktøykassa: Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Bør bruke hele verktøykassa: Jonas Gahr Støre. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Arbeiderpartiet har mista motet

Hvis Arbeiderpartiet vil redusere ulikheten, må de tørre å ta i bruk hele verktøykassa.

Meninger

Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre vil gjøre økende økonomisk ulikhet til en av valgkampens viktigste saker. Det er forståelig. Først og fremst fordi den sosialdemokratiske pragmatismen baserer seg på at samfunnets ulike lag lever, samarbeider og jobber sammen i et harmonisk fellesskap. Selv om forskjellene i Norge er små sammenliknet med andre land, er det ikke utenkelig at misnøye med fordelinga av goder kan skape protestbevegelser også her. Det vil Ap unngå. Ryker harmonien, ryker klassekompromisset.

Men Arbeiderpartiet vil også ha ulikhet på agendaen fordi det er et velgerpotensial der. Etter fire år med blåblå skattekutt til landets rikeste, finnes det et rom for partier som ønsker å fordele inntekt, kapital og ressurser mer rettferdig.

I gårsdagens Klassekampen innrømmer imidlertid Jonas Gahr Støre at kampen mot ulikheten blir tøff. Sterke drivkrefter i både Norge og verden gjør det vanskelig å bremse eller snu utviklingen. Støre nevner fire årsaker: Sterke markedskrefter, mer globalisering, mindre fordeling av kapital og økt innvandring.

«Vi kan ikke annet enn å akseptere de globale trendene, men samtidig kan vi ta politiske grep for å begrense de negative effektene, ikke forsterke dem, slik den sittende Frp og Høyre-regjeringen har gjort», sa han til avisa.

For første gang siden Jens Stoltenbergs løfte om å ikke øke skattene, stiller Arbeiderpartiet til valg på å øke dem. Særlig er det formuesskatten partiet går inn for å øke moderat igjen. Det er et av svarene Støre gir på hvordan ulikhetsveksten skal bremses eller reverseres. Det andre er å styrke fagforeningene. Det tredje er å få folk i arbeid. Det er gode grep. Enn så lenge er det mer effektivt å fordele kapitaloverskudd gjennom partsforhandlinger, enn over skatteseddelen.

Men Arbeiderpartiet kommer enten med en frekk unnlatelse eller grov forglemmelse i årets partiprogram: Virkemidlene for å redusere ulikheten er langt flere enn moderat økning i formuesskatten, lovnader om redusert frafall i videregående og økt fagforeningsfradrag.

Gjeninnføring av skatt på arv, økt barnetrygd, og skatt på bolig er gode tiltak Arbeiderpartiet ikke vil røre. Det er som om de har mistet motet. Hvis drivkreftene er «sterke, nesten naturgitte», som Støre sier, bør ikke Arbeiderpartiet velge vekk tiltak som hjelper. Hvis bekjempelse av forskjeller er viktig, bør de gjøre noe med det de kan.