Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Ap og valget

Arbeiderpartiet må lære seg å kjempe

Når hele Norge står midt i et kokende distrikts- og klimaopprør, og regjeringen kan veltes av et rasende bompengeopprør, har Arbeiderpartiet mest lyst til å prate skolemat.

AP HAR SOVET I TIMEN: Ap's grunnleggende problem er et politisk landskap i endring. For mange velgere har saker som tidligere lå i bakgrunnen, havnet i forgrunnen. Dette er ikke forbipasserende, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
AP HAR SOVET I TIMEN: Ap's grunnleggende problem er et politisk landskap i endring. For mange velgere har saker som tidligere lå i bakgrunnen, havnet i forgrunnen. Dette er ikke forbipasserende, skriver kronikkforfatteren. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer
Meninger
Kjetil Hegre
Kjetil Hegre Vis mer

Arbeiderpartiet gjorde et dårlig lokalvalg. Ser man på partioppslutningen på tvers av spekteret, virker Ap's fall mer som en horisontal velgervandring fra Ap til partiets trolige samarbeidspartnere. Hele venstresiden, minus Ap går fram. Dermed beholder Ap makten mange steder.

Som velger og medlem i partiet er resultatet skuffende, men jeg føler forståelse for velgere som går til andre partier. Det er innimellom vanskelig å finne grunner til å stemme på et parti som stadig framstår som en mindre fleksibel og stadig nølende variant av konkurrentene på venstresiden.

Hva driver en historisk stor velgervandring fra Ap til naboene på venstresiden? En del velgere sitter nok på gjerdet, distrikts-velgere går til Senterpartiet, mens by-velgere går til MDG. SV og Rødt gjør gode valg, selv om en velgerflukt fra Ap burde gjort mer for oppslutningen til de to andre røde partiene.

Det er påfallende at MDG og Senterpartiet er de store vinnerne. Det er altså ikke Ap's nærmeste ideologiske konkurrenter (SV og Rødt) som truer Ap's dominans, men to partier (MDG, Sp) med svært høy troverdighet i noen viktige saker på dagsordenen og sterk regional tilhørighet, grovt sett henholdsvis by og land.

Jeg tror Ap's grunnleggende problem er et politisk landskap i endring. For mange velgere har saker som tidligere lå i bakgrunnen, havnet i forgrunnen. Dette er ikke forbipasserende. Samfunnet står ovenfor store omveltninger, som krever troverdig politisk lederskap.

Arbeiderpartiets problem er at konkurrenter på venstresiden har spilt partiet utover sidelinjen i nettopp disse sakene. Arbeiderpartiet har ikke klart å vise velgerne en evne til å slåss for det som er viktigst for dem, og står samtidig tidvis i spagat mellom venstresidens fløyer.

På den ene siden svekkes livsgrunnlaget for Distrikts-Norge, særlig når viktige tjenester og politisk ledelse flyttes langt vekk fra der folk bor. Bunadsgeriljaen, Andøya flystasjon, politireform og tvangssammenslåing – distriktsopprøret er et faktum og vil antakelig bli en varig konfliktlinje i riks- og lokalpolitikken.

På den andre siden er det et gryende klimaopprør med kraftig oppslutning blant unge. Det er klimastreiker og markeringer rundt om i Norge. Unge voksne, særlig i urbane strøk, regner klima og miljø som en av de avgjørende politiske sakene. Oslo har blitt et utstillingsvindu for vellykket og ambisiøs grønn politikk (i et bredt rødgrønt samarbeid).

Distriktsopprøret er et kraftig oppgjør med regjeringens politikk. Folk ønsker ikke et svekket tjenestetilbud og sentralisering, og løfter om effektivisering og bedret kvalitet mangler troverdighet. Her ligger grunnen beredt for et kraftig oppsving, dersom Ap klarte å markere seg i disse sakene, men man har i stedet søkt forlik med regjeringen. Dermed får Sp herje, med Ap litt på slep.

Miljø- og klimabevegelsen kan med tiden forrykke den politiske balansen og gi et oppsving for en grønnere venstreside. Dette burde vært partiets sjanse til å ri på en kommende venstrebølge. Men her har MDG eierskap og troverdighet, mens Ap nasjonalt virker tidvis rent negative, selv om man samarbeider lokalt.

For venstresida går det altså hovedsakelig bra, men ikke for Ap. Man klarer dermed det utrolige: å seile baklengs i medvind. Å tape på en venstrevind som feier over landet.

Arbeiderpartiet har sovet i timen. Partiet har ligget bakpå og latt sine mindre naboer ta ledelsen i sakene som mobiliserer og driver velgervandringen mellom partiene. Partiet virker tregt og ufleksibelt.

Man har en forestilling om «styringspartiet» Ap, som tilsynelatende bør bruke opposisjonstilværelsen til å gi flertall for upopulære reformer. Om det å være «styringsparti» er et mål i seg selv, kan Ap se til et historisk styringsparti for inspirasjon: Venstre, med 3,8 prosent oppslutning.

Regjeringen behandlet ikke valget som et kommunevalg, men som en folkeavstemning om regjeringspartienes rikspolitikk, særlig finansiering av vei. Derfor brukte de valgkampen på å sitte inne bak lukkede dører i Oslo og forhandle om nasjonale budsjettposter.

Arbeiderpartiet var ute og ga betinget støtte til bunadsgeriljaen, klimastreikere, Sp, MDG, folk i by og bygd, osv., og gjorde gratis mat i skolen til en kampsak. Nå er jeg veldig positiv til gratis skolemat, men jeg mener det røper noe om hvor ufleksibel Ap's valgkampstrategi kan være:

ARBEIDERPARTIET: Partileder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, om gratis skolemat. Video: Jørgen Gilbrant / Dagbladet Vis mer

Når hele Norge står midt i et kokende distrikts- og klimaopprør, og regjeringen kan veltes av et rasende bompengeopprør, har Arbeiderpartiet mest lyst til å prate skolemat. Det viser at man aldri klarer å hive seg med på kalaset i tide og mister initiativet til samarbeidspartnerne.

Frem mot stortingsvalget trengs et kraftig taktskifte. Det er på tide å lytte til det som beveger seg ute blant folk. En gang iblant må også Arbeiderpartiet tørre å ta et populært standpunkt og hvis Høyre kaller det uansvarlig så er det enda bedre.

Arbeiderpartiet kan klare å samle by og land i opposisjon til en borgerlig regjering. Men det forutsetter vilje og evne til å ta en og annen kamp.

Kamp for klimaet, kamp for ungdommens framtid, kamp for Distrikts-Norge, folks levebrød og livskvalitet. En kamp mot dårlig gjennomførte reformer som privatiserer og sentraliserer for enhver pris. Kamp mot ulikhet og Kamp mot upopulær borgerlig politikk. Ja, som det het en gang i tiden: kamp for fanen, eller enda bedre: kamp for faen!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling