Arbeiderpartiet og kunnskapsskolen

UTDANNING I: Stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt beskylder meg i Dagbladet 23. ds. for «grov historieforfalskning» når jeg påpeker at Kunnskapsløftet er vesensforskjellig fra den skolepolitikken Arbeiderpartiet førte i 90-årene og i de foregående tiår. Hun hevder at det ikke er tale om noe regimeskifte, men «snarere en oppfølging» av Hernes-reformene. I en radiodebatt med meg på søndag hevdet hun at reformene på 90-tallet, altså Reform 94 og Reform 97, ga «veldig gode resultater». Indirekte har hun dermed bekreftet at min fortolkning av den nyere skolehistorien er riktig.

MED KUNNSKAPSLØFTET skal elevene lære å lese og skrive fra første klasse, det blir innført klare læringsmål, systematisk kvalitetsvurdering og økte krav til lærernes kompetanse. Reformen omfatter en rekke konkrete tiltak som ny læreplan, nasjonale prøver, større satsing på grunnleggende ferdigheter og opptakskrav til lærerutdanningen. Alt dette kunne Arbeiderpartiet ha gjennomført på 90-tallet, men partiet valgte ikke å gjøre det. Ap satset i stedet på en klassisk sosialdemokratisk oppskrift: Mer statlig detaljstyring og høylytt retorikk om enhetsskolens fortreffelighet, men vek tilbake for å sette klare krav til kunnskap. Hvorfor ble for eksempel ikke opptakskrav til lærerutdanningen innført for 10-15 år siden? Nå vet vi at denne politikken forsterket svakhetene i norsk skole. Den store internasjonale realfagsundersøkelsen (TIMSS) viser at ferdighetsnivået blant norske elever var klart dårligere etter innføringen av L97 enn det var før reformen. Den norske evalueringen av L97 avdekket dyptgående mangler i norsk skolekultur. I videregående skole er det påvist en «ettergivenhetskultur» som ingen elever er tjent med.

LIKEVEL HEVDER Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne nå at reformene ga «veldig gode resultater». Det viser at partiet ikke har lært noen ting og ikke er i stand til å ta inn over seg de feil som ble gjort. Til tross for retorikk av typen «det har vært for lite fokus på kunnskap i norsk skole», mener Arbeiderpartiet stort sett det samme som før. Dette forklarer hvorfor Arbeiderpartiet, sammen med SV, nå har begynt å utvanne Kunnskapsløftet, og det forklarer hvorfor partiet og Regjeringen ikke er i stand til å fremme et eneste konkret forslag som vil forsterke kunnskapsorienteringen i reformen.

FØR DEBATTEN med Huitfeldt var jeg usikker på hvor alvorlig ment den nye kunnskapsorienteringen i Arbeiderpartiets skolepolitikk egentlig var. Nå er jeg takknemlig for at hun har fjernet denne usikkerheten.