Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Arbeiderpartiet trenger klimaendringer

Fagbevegelsen er i ferd med å ødelegge Arbeiderpartiets mulighet til å bli et troverdig klimaparti. Det kunne vært motsatt, skriver Geir Ramnefjell.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer
Kommentar

Arbeiderpartiet og indre strid. Det er et eget kapittel i norsk historie, til glede for konfliktglade medier og til stadig større skade for partiet selv. Den tida er over da de store partiene kunne hamre og herje løs på hverandre internt, og likevel sikre seg et solid jafs av stemmene valgnatta. Mens de store er opptatt av å krangle, står politiske konkurrenter fram med forslag til løsninger for vår tid, om modernisering, klima, distriktspolitikk og sosial utjevning. Det har rammet Arbeiderpartiet hardt de siste årene. Det rammet på et vis også Høyre i denne valgkampen. I alle fall hvis vi tenker på regjeringen som hva det normalt skal være; et lag, med intern lojalitet.

Nå brygger det igjen opp til storm. I helga kom Arbeiderpartiets Espen Barth Eide med et utspill om mulig framtidig regjeringssamarbeid med Miljøpartiet de grønne (MDG), og da smalt lynet ned i bakken. Det traff bare noen få meter unna Barth Eide, og skrallet høres fortsatt.

DAGEN DERPÅ: Arbeiderpartiets sentralstyre møtes dagen etter lokalvalget. Vis mer

MDG er en grønn klut for mange, spesielt i sektorer som har med oljevirksomhet å gjøre. Det inkluderer deler av Ap's viktige samarbeidspartnere i fagbevegelsen. Samtidig samarbeider altså MDG med Arbeiderpartiet i Oslo. På Stortinget, og gjennom tenketanken Agenda, er MDG med i et større politisk arbeid med representanter fra Ap, SV og Senterpartiet om «grønn vekst for framtida», en såkalt «retningsgivende» nærings- og industripolitikk for sentrum-venstre. AUF har gått på tvers av moderpartiet, og går langt i retning av MDGs linje i oljepolitikken.

Det er kort sagt mange som har investert krefter og politisk kapital i å utforske mulighetene for samarbeid med MDG for å utvikle klimapolitikken - et område hvor Arbeiderpartiet trenger nye ideer for å styrke troverdigheten.

Likevel lynte det fra Fellesforbundets mektige leder, Jørn Eggum, da han i helga rykket ut mot Barth Eides MDG-flørt. Om den tidligere forsvarsministeren og utenriksministen Barth Eide, spurte en rasende Eggum: «Hvilken posisjon har egentlig han? Han er ingenting.» Det hørtes mest ut som mafia-språk, og Eggum måtte seinere understreke at de to nå har skværet opp.

Noen ganger kan det være lurt å se seg selv utenfra. Det kan hjelpe å snu bildet. Sett at NHO fortsatt hadde hatt et formalisert samarbeid med Høyre, og at en liknende situasjon hadde oppstått i den andre leiren; de hadde ledd seg ihjel på Youngstorget, og frydet seg over konkurrentens selvskading.

Det er i dette mønsteret forholdet mellom Arbeiderpartiet og deler av fagbevegelsen har kommet i når det gjelder klimasaken. I offentligheten. Bak disse seriene med offentlige ydmykelser av klimapolitikere i Ap, pågår det mye, og mindre kjent, samarbeid mellom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet om «rettferdig omstilling». Begrepet er hentet fra det internasjonale LOs arbeid mot klimaendringer, hvor ideen er å jobbe for overgang til et utslippsfritt samfunn, samtidig som man ivaretar arbeidsplasser med rettferdige betingelser. I USA frontes det av fagforeningstoppen Richard Trumpka, en tidligere kullgruvearbeider som argumenterer for at omstillingen må komme, selv om det går ut over arbeidsplasser som han selv kom fra. «Det blir ingen jobber på en død planet», lyder slagordet i LO internasjonalt. Oversatt til norske politiske forhold høres det ut som noe bare en opprømt MDG-er på valgvake kunne sluppet unna med.

Hvis ikke det var for at fagbevegelsen har en så sterk posisjon i Arbeiderpartiet, med blant annet faste plasser i sentralstyret, ville ikke denne koflikten ha vært et problem. Men på grunn av maktposisjonen, må partiet og ledelsen posisjonere seg i forhold til denne. Det kan til og med være maktpolitisk opportunt å alliere seg med kritikken. Da er det grunn til å spørre om interessene til én maktfaktor i Arbeiderpartiet får i overkant mye innflytelse, og om det er fornuftig i et større perspektiv å høre på rådene.

Arbeiderpartiet er i en skvis mellom industri og miljøvern, sentrum og periferi. Men de skvises også på andre områder. Ap er den eneste internasjonalt orienterte kraften på venstresida i norsk politikk. 2021 kan bli et EØS-valg, og med Ap som mer jevnbyrdig partner med Senterpartiet og SV, vil de bli tvunget på defensiven. Der kan det langt mer EU-vennlige MDG være en viktig motvekt.

Nye politiske utfordringer har godt av nye perspektiver. Et Arbeiderparti som frigjør seg fra låste maktstrukturer for å dyrke fram noe nytt for å supplere det gamle, er ikke bare viktig for dem, men for hele det politiske systemet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling