VELTE: Jonas Gahr Støre vil velte regjeringen, men først må han få velgerne til å forstå hvorfor han vil øke skattene med 15 milliarder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
VELTE: Jonas Gahr Støre vil velte regjeringen, men først må han få velgerne til å forstå hvorfor han vil øke skattene med 15 milliarder. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Valg 2017:

Arbeiderpartiets skattebudskap vakler

To uker før valget ser det fortsatt ikke ut til at Jonas Gahr Støre har funnet en måte å overbevise velgerne om skattene må økes.

Kommentar

Det var en presset Jonas Gahr Støre som troppet opp på BI i Nydalen torsdag forrige uke. De siste to ukene har målingene vist en dalende trend for partiet han leder. Da Ipsos måling for Dagbladet på lørdag viste oppslutning på 29,5 prosent, en tilbakegang på 2,2 prosentpoeng siden juni, var det til alt overmål også ukas beste nasjonale måling for Arbeiderpartiet.

Til tross for sterke opptredener i både den første partilederdebatten og dueller med statsminister Erna Solberg i valgkampens innledende runder, lekker velgerne i begge ender. Siden desembermålingene har hver fjerde velger forlatt Arbeiderparti-skuta.

Men det var ikke de dårlige målingene Jonas Gahr Støre var i Nydalen for å snakke om. Først skulle han holde foredraget «Norsk økonomi og politikk inn i framtida» for førsteårskullet av høyskolens Økonomi og administrasjon-studenter og andre nysgjerrige.

I en valgkamp hvor få tydelige konflikter har nådd dagsorden, har Arbeiderpartiets løfte om å øke skatter og avgifter med 15 milliarder blitt den skillelinjen mellom blokkene som har fått dominere.

Og av Støres foredrag foran det fullsatte auditoriet i Nydalen, var det alt annet enn åpenbart at det skulle være en ulempe for Arbeiderpartiet. Foran et publikum av framtidas «lillavelgere», beskrev Støre elegant de reelle problemstillingene som ligger til grunn for løftet, slik han har gjort gjentatte ganger tidligere denne valgkampen.

Analysen ble møysommelig bygget opp, fra å beskrive hvilke muligheter og utfordringer Norge har og står ovenfor, til hvorfor det kreves en Arbeiderparti-ledet regjering, som øker skattene litt, for å få det beste ut av situasjonen. Særlig trakk Støre fram kompetanse i arbeidslivet, eldreomsorg og klima som tre hovedområder som krever satsing og oppmerksomhet framover.

Dessverre for Støre tyder målingene på at velgerne likevel ikke blir overbevist om at skattene nå må økes. Men det er kanskje ikke så rart heller.

Norsk valgkamp utkjempes først og fremst i opphetede debatter, med spissede uttalelser, og blant fotfolk med flyers og talepunkter, ikke i fulle auditorier. Da er det vanskelig å holde på velgernes oppmerksomhet så lenge at fortellingen om «krympende handlingsrom» og «fallende sysselsettingsandel» setter seg.

Det er heller ikke intuitivt for velgerne at vanskeligere tider er rett rundt hjørnet, når norsk økonomi går godt, skatteinngangen øker og optimismen er stigende. Og når Støre drar fram det gamle Stoltenberg-uttrykket om å bruke «de store pengene på de store oppgavene», blir det lett for velgerne å spørre seg hva 15 milliarder til eller fra egentlig betyr for et statsbudsjett som har passert 1500 milliarder.

Lettere blir det ikke for Støre av at dem som har satt seg inn i og forstår Støres fortelling, også har fått med seg hans uttrykte forståelse for Trygve Slagsvold Vedums opprør mot sentralisering og reformer. Opplevelsen av at skatteøkninger virkelig er nødvendig avtar raskt når de ikke går sammen med et troverdig budskap om reformering, og at skattepengene som allerede betales skal brukes så effektivt som mulig.

Det tette båndet til Senterpartiet har derfor gjort Støre avhengig av å nå fram til en annen gruppering «flytvelgere». Skal Arbeiderpartiet komme levende ut av skattedebatten, må de av «flytvelgerne» mellom Høyre og Arbeiderpartiet som er åpne for at skattene kan økes, om de får noe igjen for det, overbevises.

Men heller ikke de ser foreløpig ut til å engasjeres av Støres budskap. Det kan skyldes at selv om det høres elegant ut, så er hovedoppgavene Støre løfter relativt abstrakte problemstillinger for folk flest.

De er viktige, men de går ikke rett inn i velgernes hverdag. Kampen mot utenforskap, investeringer i «velferdsteknologi» og omsorg for bedrifter som skal gjennom en grønn omstilling er alle temaer som mange kan nikke anerkjennende til, men det er ikke problemstillinger som får velgerne til å tenke at det vil endre hverdagen deres til det bedre.

Arbeiderpartiets skattebudskap får sånn sett Jeremy Corbyn og Bernie Sanders til å framstå som skamløse middelklassepopulister til sammenlikning.

Å vinne valg på økte skatter er vanskelig. Å gjøre det med et komplisert og vaklende budskap, som ikke går hjem hos velgerne, er langt vanskeligere. De to siste ukene av valgkampen er Arbeiderpartiet nødt til å finne fram til dette budskapet.

Da må de snakke enda mer om de konkrete endringene 15 milliarder ekstra på statsbudsjettet vil bety for velgernes hverdag, og mindre om de store trendene som ulmer i bakgrunnen og «løftene fellesskapet må ta sammen.» Meningsmålingene tyder på at velgerne nå er mer opptatt av hva fellesskapet kan gjøre for deres hverdag, enn hvordan de selv kan bidra til det.

Tilpasser ikke Arbeiderpartiet budskapet sitt til disse realitetene, står Støres regjeringsdrøm i fare for å velte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook