Arbeiderpartiets valg

SENTRALSTYRET i Arbeiderpartiet har lagt fram et programforslag på 66 sider som skal behandles på landsmøtet førstkommende helg. Hva står egentlig partiet for? Typisk for teksten er at «alle skal få tilbud», «hele landet skal utvikles» og tilsynelatende skal alle deler av offentlig sektor utvides, styrkes og bygges ut. Samtidig som alt og alle er viktig skal spesielle grupper tilgodeses. Men hvor er prioriteringene? Hva er valgt vekk?

Her er noen av valgene:

1. Partiet lover bare det som kanskje kan holdes, nemlig det som det oppnås politisk flertall for eller er økonomisk rom for. Da vet velgerne ikke hva Ap prioriterer.

2. Ap står ikke fram som et industriparti. Det er mye om fisk og kyst, energi og landbruk, men ikke skog, industri og tjenesteøkonomi.

3. På vei vekk fra industriepoken ser partiet opplevelsessamfunnet. Det signaliseres et stort løft. Innen 2014 skal hele 1 % av statsbudsjettet gå til kultur.

4. Arbeiderpartiet er av og for offentlig ansatte. Det er intet positivt om de som skaper jobber eller arbeider i privat sektor, der 2/3 av sysselsettingen og de fleste velgere er. Alt som sies om marked og privat sektor er problemorientert og skal reguleres.

5. Alt av offentlig aktivitet skal vokse, både velferd, tjenester og pensjon. Men skattenivået skal ligge fast, sies det. Det henger ikke på greip. Intet nedprioriteres og det erklæres en generell omstilling i samarbeid med de offentlige ansatte.

6. Miljø og natur får overfladisk behandling, men mange riktige ord er på plass.

7. Helse tilgodeses med sterke løfter, men programmet er lite konkret. At hver tredje velger har eller vil få kreft er ikke berørt. Psykiske lidelser løftes fram.

8. Vanlige gifte, heterofile par finner ingen støtte i programmet. Samboere, skilte, homofile og lesbiske skal få bedre forhold. Kvinner får mye fokus, menn lite.

9. Partiet foretrekker uklarhet og handlefrihet i forhold til Europa og velger bort aktivt arbeid for eller mot medlemskap.

KONKLUSJONEN før landsmøtet: Innenrikspolitisk dreier partiprogrammet mot SV og Sp. Spesielle grupper ser ut til å bety mer enn folk flest. Det offentlige er viktigere enn det private. Ap mister grepet som helhetsparti til fordel for særinteresser. Ap er blitt et utydelig, venstrekonservativt parti.