NAVet midt iblant oss

Arbeidets velsignelse

Hva er arbeid? Og er det godt for oss? En praktisk, etymologisk tanke.

SALIGGJØRENDE?: Fra vår luthersk - sosialdemokratiske virkelighet. Den nye AP-ledelsen med Jonas Gahr Støre i profil. Foto NTB Scanpix
SALIGGJØRENDE?: Fra vår luthersk - sosialdemokratiske virkelighet. Den nye AP-ledelsen med Jonas Gahr Støre i profil. Foto NTB ScanpixVis mer
Kommentar

Den protestantiske etikk - som også ukristelige jeg holder meg med - ser hånlig ned på meg. «Arbeidet adler mannen», forteller ordtaket, nedarvet i mange generasjoner med lesing av Martin Luthers katekismus, og lutring i protestantisk etikk. Og, idet jeg er i ferd med å gå inn i det store norske NAVet, er jeg ikke lenger edel? Eller har jeg blitt så gammel og edel at jeg er adlet? I den sosialdemokratiske himmelen, som en verdig trygdemottaker? Alderspensjonist, fortsatt litt arbeidende, riktignok? Men likevel. Jeg?

Derfor vil jeg ved denne korsvei diskutere begrepet arbeid. Ut fra et både eksistensielt og et etymologisk perspektiv. Sosialøkonomen - mer det enn sosialdemokraten - Jens Stoltenberg hadde «arbeidslinja» som mantra for all sin politiske virksomhet. Det er (nesten) kun som skattebetaler man kan legitimere sin eksistens i det luthersk - sosialdemokratiske Norge. Kongerikets BNP er vår moderne bibel, vår vei, og vårt mål. Norge er på topp på alle målinger. Hallelulja.

Forskjellen er stor - både eksistensielt og etymologisk - i min andre eksistens, i Russland. Der adler ikke arbeidet mannen, eller kvinnen, for den saks skyld. Der er arbeid en byrde. Et åk. Slik det vel stregt tatt er, historisk sett.

- Du er min slave, sa den hengslete guttungen i 15-års alderen utenfor skolen i Majakovskij-gata rett ved leiligheten midt i sentrum av St. Petersburg. Jeg overhørte de sjokkerende ordene da jeg gikk forbi. Det var skoleavslutning, i juni i fjor, og den hengslete guttungen hengte ranselen sin over skulderen til en mye mindre guttunge, som nå måtte bære to ransler hjem. Han tok sin skjebne som en mann, kanskje var det fordi han bare var en guttunge.

Det russiske ordet for slave er «rab». Det er utgangspunktet for det russiske ordet «rabota», som betyr arbeid. Den som arbeider er altså noens slave. Det er - eksistensielt sett - ikke noe edelt ved denne virksomheten, arbeid.

Den tsjekkiske Science Fiction-forfatteren Karel Chapek - mannen bak en av litteraturens store dystoptiske romaner, Salamanderkrigen - fant for 100 år siden opp ordet «robot». Ordet har den samme opprinnelse, og betyr det samme, som det russiske «rabota». En «robot» var i Chapeks verden et kunstig, mekanisk menneske, som kunne tenke selv, men som manglet sjel. I Chapeks verden gjorde robotens produktivitet at menneskene ble overflødige, og til slutt så gjorde robotene opprør mot menneskene.

Og la oss ikke ta debatten om kunstig intelligens her. Men det var altså ikke snakk om at «arbeidet adler mannen» for Chapek. Men om at roboten - altså slaven, den som arbeider - tar rotta på menneskeheten og det menneskelige. Og vår protestantiske etikk - vår luthersk - sosialdemokratiske virkelighet, skapt i sosialøkonomenes, like mye som i sosialdemokratenes bilde - har kanskje fått noe å bryne seg på. For er arbeid godt for oss? P. S. Det er ikke sikkert at svaret ligger i NAV, selv om jeg - ved denne korsvei - sender en takknemlig tanke dit.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.