STRID I HAVNA: Havnearbeiderne her til lands er i en pågående rettsprosess mot danske Holship. Havnearbeiderne har boikottet det danske selskapet for å presse frem en tariffavtale, og sikre havnearbeidernes fortrinnsrett til å losse og laste skip. FOTO: ROLF ØHMAN
STRID I HAVNA: Havnearbeiderne her til lands er i en pågående rettsprosess mot danske Holship. Havnearbeiderne har boikottet det danske selskapet for å presse frem en tariffavtale, og sikre havnearbeidernes fortrinnsrett til å losse og laste skip. FOTO: ROLF ØHMANVis mer

Arbeidsfolk skal ikke logre, de skal knurre

I dag har det gått så langt at det blitt en politioppgave å rydde opp i mitt eget fag, malerfaget. Det er en dyr og dårlig erstatning for et arbeidsliv fullt av årvåkne vaktbikkjer. 

Meninger

Hvert år besøker LOs sommerpatrulje arbeidsplasser landet rundt. Som logo har de valgt seg en bulldog. Den er et symbol på at de er vaktbikkjer ikke bare for egne, organiserte kollegaer, men også for de som er innom en tur: Sommervikarer, innleide eller ansatte hos underleverandører. Sommerpatruljen fokuserer innsatsen sin mot de delene av arbeidslivet som er preget av få organiserte og unge, uerfarne arbeidstakere.

Advokat Nicolay Skarning representerer det danske selskapet Holship og Bedriftsforbundet i en pågående rettsprosess mot de organiserte havnearbeiderne her til lands. Konflikten mellom havnearbeiderne, Norsk Transportarbeiderforbund og LO på den ene siden, og Holship, Bedriftsforbundet og nå også NHO på den andre, kan være vanskelig å forstå fra utsiden. Da kan det være hjelp å hente i Skarnings bok om innleie av arbeidskraft og midlertidige ansettelser, som kom ut for et par år siden. Forsiden på den boka preges nemlig også av en hund, som må kunne sies å representere et annet ideal enn det LO-ungdommen står for.

LOGRE ELLER KNURRE: LOs sommerpatrulje, som reiser rundt og passer på arbeidsforholdene for unge arbedstakere, har valgt seg en bulldog som logo. Nicolay Skarnings logrende hund representerer et annet ideal, skriver Jonas Bals. 
LOGRE ELLER KNURRE: LOs sommerpatrulje, som reiser rundt og passer på arbeidsforholdene for unge arbedstakere, har valgt seg en bulldog som logo. Nicolay Skarnings logrende hund representerer et annet ideal, skriver Jonas Bals.  Vis mer

De pågående havnearbeiderkonfliktene handler grunnleggende sett om to ulike måter å innrette arbeidslivet vårt på. Skal norske arbeidstakere være som vaktbikkjer, sterke og solidariske nok til å ta vare på flere enn seg selv? Eller skal de være lydige, logrende hunder, som gjør som de blir bedt om?

Artikkelen fortsetter under annonsen

Havnearbeiderne har vært som en permanent sommerpatrulje i den delen av arbeidslivet der de har sitt virke. For sjøfolka, som er dårligere organisert og vanskeligere å organisere, har havnearbeidernes solidaritet og kampvilje vært avgjørende for å stå imot uakseptable lønns- og arbeidsforhold. Både sjøfolk og havnearbeidere står tilsluttet Den internasjonale transportarbeiderføderasjonen, som har et omfattende nettverk av inspektører. De fører tilsyn med forholdene om bord på skipene. Dersom et skip bryter minstereglene, blir det boikottet i alle havner der havnearbeiderne er godt nok organisert. Last blir ikke lossa, og ny last ikke brakt ombord før det er orden på lønns- og arbeidsvilkår.

For noen har denne solidariteten først og fremst blitt opplevd som et hinder. Det er bakgrunnen for konflikten som de norske havnearbeiderne i mer enn to år har befunnet seg i med Holship. Havnearbeiderne har boikottet det danske selskapet for å presse frem en tariffavtale, og sikre havnearbeidernes fortrinnsrett til å losse og laste skip.

Det er lurt av dem. I byggebransjen har jeg på nært hold sett hvor raskt det kan gå i gal retning når sterke, organiserte fellesskap blir svekket, og slusene åpnes for lavlønnskonkurranse og press på opparbeidede rettigheter. For noen arbeidsgivere kan nok slikt fremstå som attraktivt. Da kan det være grunn til å minne både dem og samfunnet rundt om det som skjedde i byggebransjen da vaktbikkjene ble borte: Inn kom sosial dumping, halvkriminelle og etter hvert også helkriminelle aktører. I dag har det gått så langt at det blitt en politioppgave å rydde opp i mitt eget fag, malerfaget. Det er en dyr og dårlig erstatning for et arbeidsliv fullt av årvåkne vaktbikkjer. Og det er et farlig arbeidsliv for de som jobber der.

Denne uka avholdt byggebransjen sin årlige HMS-konferanse. Der ble det lagt frem en ny rapport fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt og Arbeidstilsynet, som viser hvordan det nettopp er innleide, midlertidige ansatte og ungdom som har høyest skaderisiko i norsk arbeidsliv. Dette er også de som er minst tilbøyelige til å være fagorganisert.

Skal vi sikre et arbeidsliv som er trygt for alle, trenger vi både et Arbeidstilsyn, politi og andre kontrolletater som gjør jobben sin. Men først og fremst trenger vi sterke fagforeninger.