Arbeidsglede styrker pasientsikkerheten

De sterkeste virkemidlene i arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet, er helsepersonellets kunnskap og kompetanse, og gleden ved å lykkes med jobben.

PASIENTSIKKERHET HANDLER om mer enn systemsvakheter og fravær av personlige feil hos fagfolk. Vi har tusenvis av villige og dyktige fagfolk i norske sykehus som ønsker å levere kvalitet, men vi må sørge for at det er mulig. Dramatiske oppslag om feilbehandling i sykehus minner om at læring av feil og farlige hendelser er en viktig del av arbeidet for bedre pasientsikkerhet i norske sykehus. Men det er tryggheten og gleden ved å lykkes med oppgavene i et trygt og godt arbeidsfellesskap, som gjør det mulig å få full oppslutning om å registrere og behandle uønskede hendelser og forslag til forbedringer. Kvalitet utvikles gjennom trygg erfaringslæring og positive forslag til forbedringer, ikke syndebukkjakt og straffeekspedisjoner mot enkeltmedarbeidere.

EN NYLIG PUBLISERT undersøkelse blant medisinerstudenter og leger ved Haukeland Universitetssjukehus viste at tre firedeler av de spurte legestudentene hadde vurdert å slutte på studiet, fordi tanken på å kunne skade pasienter tynget dem. Nær 90 % av legene hadde gjort feil som kunne fått konsekvenser for pasienten, men bare 65 % rapporterte det. Undersøkelsen konkluderer med at vi må lære mer av medisinske feil, det må bli mer vanlig og positivt å snakke om egne feil og pasientskade - og ikke minst må vi bli flinkere til å støtte dem som har gjort feil. Holdningsarbeidet til egne og andres feil må prioriteres og systematiseres i all helsefaglig utdanning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VI VET MYE OM hva som kan gå galt i sykehus og noe om hva som kan forhindres. Denne kunnskapen bør brukes i planleggingen av hvordan viktige oppgaver skal løses. Å lære av feil handler mest om å bli bedre til å planlegge fremtiden, slik at samme feil ikke gjentas.Den offensive «100K-kampanjen» hevder å ha spart 122.300 unødvendige sykehusdødsfall i USA siste 1½ år. Under kampanjen har 3.000 sykehus gjennomført kampanjepregete og standardiserte, kunnskapsbaserte behandlingsopplegg på seks satsingsområder. Helse Øst RHF har bedt Nasjonalt kunnskapssenter om å foreta en gjennomgang av de seks områdene for å se på grunnlaget for tilsvarende forbedringstiltak i norske sykehus. Ikke alle tema har like stor relevans, men vi har opplagt forbedringspotensialer på kampanjeområdene hjerteinfarkt-behandling, forebygging av alvorlige infeksjoner og medisineringsfeil. Uansett kan vi lære mye av 100-K-kampanjen,s entusiasme og breie mobilisering av sykehuspersonalet i kampen mot unngåelige sykehusdødsfall!

SYKEHUS ER EKSTREMT komplekse kunnskapsbedrifter som arbeider døgnkontinuerlig med et stort spekter av syke og skadde i alle aldre. Ofte er det for seint å unngå de fatale hendelsene når «hjertestansalarmen» utløses og «stansteamet» kommer springende. Tidlige, enkle tegn til forverring hos den enkelte pasienten kan ofte fanges opp før situasjonen blir katastrofal, og enkle tiltak kan reversere utviklingen og hindre fatal forverring. Forutsetningen for dette er at sengeavdelingene har tett klinisk oppfølging av den enkelte pasient, systematiske registreringer av enkle kliniske tegn, og avklarte varslingsterskler med sikker respons og systematisk opplæring av alt personell. Helsepersonell må selvsagt fornye egen kunnskap og praksis når forskning og teknologisk utvikling dokumenterer bedre behandlingsmuligheter. Dette gjelder alle områder, fra enkel kirurgi til komplekse lidelser som psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Det skal betydelige løft til for å etablere nasjonal enighet og kvalitetsmål i norske medisinske miljøer på travle norske sykehus. Med stadig strammere økonomiske rammebetingelser, økende usikkerhet rundt oppgavefordeling og sykehusstruktur er det begrenset «restkapasitet» hos personalet for positive, nasjonale kvalitetsløft. En nasjonal satsning bør derfor organiseres som en nettverksbasert og profesjonelt styrt kampanje med energiske og motiverende faktorer, gode eksempler og godt tilrettelagt pedagogisk materiale. Norske mål og forbedringsområder bør forankres i norske realiteter. Vi har langt igjen, og de faglige målene må ikke tapes av syne i isolerte diskusjoner om økonomi.

NORGE HAR EN OMFATTENDE helselovgivning og legger listen høyt for å sikre pasientrettigheter, samhandling og faglig forsvarlighet. Det skal være høy standard på norsk helsetjeneste, og Norge bør være blant de beste i Europa. Avisoppslagene i august om «Toppkarakterer til Helse-Norge» bekrefter at vi er på rett vei. Norge er av de få land som har lovdefinerte styringsprinsipper for helsetjenesten med internkontroll, men vi utnytter ikke dette potensialet. Hvis minstekravene i lovverket realiseres, kan de bidra til å sikre og synliggjøre den solidariske modellen for rettferdige, likeverdige og gode helsetjenester. Et viktig steg på veien vil være mer pedagogisk tilrettelagt oversikt over de ulike lovkravene, slik kravene er spesifisert i internasjonale akkrediteringsstandarder. Kanskje kan ISO 9001 være en felles ledelses- og styringsstandard som fanger alle 11 tilsynsmyndighetenes krav om internkontroll i et felles system, men med fokus på pasientbehandling?

NILS ARNE EGGEN SIER at motivasjon skapes gjennom å lykkes med oppgaven. Motivasjon og arbeidsglede for helsepersonell er nært knyttet til forutsigbarhet og trygghet i egen rolle og arbeidssituasjon. Det handler om å skape trygge helsetjenester gjennom god planlegging og kunnskap om hva som kan forbedres. Å løse oppgaven krever både organisatorisk og faglig kunnskap. Trolig er 70-90% av forbedringsområdene i sykehus organisatoriske, mens 10-30% er faglige. Selv om fagpersoner gir god faglig behandling, blir ikke sluttresultatet bra hvis ikke pasienten og familien får tilstrekkelig informasjon og oppfølging før, under og etter behandlingen. Uforutsigbare situasjoner krever både menneskelig og faglig kunnskap. Hvert menneske er unikt og trenger tilpasset pleie, omsorg og behandling. Pasientsikkerhet betyr ikke bare fravær av feil, men like mye individuell ivaretakelse, innlevelse og synlighet for hver enkelt pasient og familie.Vi hevder at de sterkeste virkemidlene i arbeidet med pasientsikkerhet og kvalitet, er helsepersonellets kunnskap og kompetanse, og gleden ved å lykkes med jobben. De ansatte må få bruke sine kunnskaper i forbedringsarbeidet, og de må ha rett til å lære av feil på en trygg måte. En av de viktigste og mest spennende oppgaver en leder kan ha, er å lykkes sammen med personellet i den etiske forpliktelsen det faktisk er å gi befolkningen best mulig helsetjenester. Bedriftsøkonomiske vurderinger må støtte dette arbeidet, ikke bare ensidig etterspørre kostnadsreduksjoner.