Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

DEBATT: Arbeidslivskriminalitet

Arbeidsinnvandrere må få bedre rettigheter

Regjeringen har varslet en ny lov mot moderne slaveri. En slik lov er lite verdt uten at det også sørges for at arbeidsinnvandrere står sterkere i møte med useriøse arbeidsgivere. Mer informasjon, bedre språkkompetanse og rett til juridisk bistand er del av løsningen.

KRIMINALITET: Arbeidslivskriminalitet har vist seg å være en samfunnsutfordring det er vanskelig å få bukt med, skriver Caritas. FOTO: Shutterstock/NTB Scanpix
KRIMINALITET: Arbeidslivskriminalitet har vist seg å være en samfunnsutfordring det er vanskelig å få bukt med, skriver Caritas. FOTO: Shutterstock/NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Nylig varslet næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at regjerningen skal utrede en ny lov mot moderne slaveri. Målet er å hindre at arbeidere blir utsatt for menneskehandel og moderne slaveri.

Dette arbeidet ønsker Caritas velkommen. Kampen mot arbeidslivkriminalitet og menneskehandel må løftes. Det er bra at næringsministeren vil ansvarliggjøre næringslivet i høyere grad. En ny lov vil kunne hindre at mange blir utnyttet på norske arbeidsplasser.

Arbeidslivskriminalitet har vist seg å være en samfunnsutfordring det er vanskelig å få bukt med. Ifølge anslag fra Samfunnsøkonomisk analyse kostet arbeidslivskriminalitet det norske samfunnet 28 milliarder kroner, i 2015. Dette tilsvarer byggingen av 10 Lambda-bygg. Eller finansieringen av 43 000 lærerårsverk. Det er ikke noe som tyder på at denne kostnaden er mindre i dag. Det svimlende høye tallet illustrerer hvordan kampen mot arbeidslivskriminalitet også er kampen for å styrke felles velferd som vi alle nyter godt av.

Caritas driver ressurssentre for innvandrere og flyktninger i flere store norske byer der målet er å sikre god integrering i arbeidslivet. I 2019 hadde vi over 25 000 besøkende på ressurssenteret i Oslo. De fikk hjelp til alt fra å skaffe skattekort, søke jobb, lære norsk til hjelp med uteblitt lønn og ulovlige arbeidskontrakter.

Mange av våre besøkende forteller om tøffe møter med norsk arbeidsliv. De lever på arbeidsgivers nåde, og det er ofte tilfeldig om de blir ordentlig behandlet eller ikke. Det norske arbeidsmarkedet er i stor grad basert på tillit. En tillit som mange arbeidsgivere ofte ser sitt snitt til å utnytte.

Det er avdekket mange eksempler på grov utnyttelse og menneskehandel i Norge de siste årene. Vi har blitt kjent med urovekkende forhold i bilvasker, på byggeplasser og om bord i fiskeskuter nordpå. Noen mennesker i Norge lever under uverdige forhold, arbeider lange dager uten lønn og blir utsatt for vold eller trusler.

Men det er også mange i Norge som blir utnyttet uten at det faller inn under menneskehandel. Det kan dreie seg om utestående lønn eller feriepenger, manglende overtidsbetaling, ulovlige arbeidskontrakter, eller andre brudd på arbeidsmiljøloven. Slike forhold faller ofte inn under kategorien sosial dumping. Konsekvensene av å bli tatt for å utnytte arbeidsinnvandrere er ofte overraskende milde.

Ofte vet arbeidsinnvandrere at de blir utnyttet, men de fortsetter fordi de ikke har andre alternativer. Sier de fra om dårlige forhold er det nok av andre som banker på døra for å få deres jobb. Og sier de opp har de ikke rett på dagpenger de første 12 ukene etter oppsigelse. Mange har også dårlige norskkunnskaper, men har ikke råd til norskkurs. Slik blir mange arbeidsinnvandrere «fanget» i en dårlig arbeidssituasjon av økonomisk nødvendighet.

Caritas mener at et viktig ledd i kampen mot moderne slaveri og menneskehandel er å styrke arbeidsinnvandreres kunnskap og rettigheter. Dersom de står sterkere i møte med useriøse arbeidsgivere kan mange tilfeller av moderne slaveri og menneskehandel forebygges.

Lille Norge har for lengst fått et internasjonalt arbeidsmarked. Vi må ta disse realitetene innover oss. Norge som land har behov for arbeidsinnvandrere. Vi må derfor sørge for at de blir ordentlig behandlet på norske arbeidsplasser. Vi må tilrettelegge for at arbeidsinnvandrere kan lære seg språket vårt ved at norskkurs blir mer tilgjengelige og billigere. De må også ha tilgang på tilpasset informasjon for å forstå det norske systemet.

Dessverre er ikke det nok. Vi må også gi juridisk hjelp når de først har møtt en arbeidsgiver som bedriver sosial dumping. I dag har ikke arbeidsinnvandrere rett på fri rettshjelp dersom arbeidsgiver nekter å utbetale lønn eller feriepenger. Det er derfor ofte tilfeldig om en arbeidsinnvandrer får hjelp.

For mange er redningen kontakten med en ideell organisasjon eller en fagforening. Slik bør det ikke være.

Rett til juridisk bistand ved for eksempel manglende lønnsutbetaling vil kunne forebygge utnyttelse av arbeidsinnvandrere. Norske myndigheter bør også åpne for at de som utsettes for sosial dumping må kunne si opp uten å miste rett til dagpenger som ved vanlig oppsigelse. Slike målrettede tiltak vil gjøre at færre blir innelåst i dårlige arbeidsforhold.

Ideelle organisasjoner, fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner har alle en viktig rolle å spille i kampen mot moderne slaveri og menneskehandel, men hjelp til arbeidsinnvandrere som utnyttes bør først og fremst være et offentlig ansvar. Det handler om alvorlig kriminalitet som i bunn og grunn undergraver den norske samfunnsmodellen, dermed er det et offentlig ansvar å motvirke.

Vi heier på den nye moderne slaveri-loven, men oppfordrer næringsministeren til også å styrke arbeidsinnvandrernes kunnskap og juridisk støtte i møte med useriøse arbeidsgivere. Det forebygger menneskehandel og moderne slaveri.

Urbefolkningen i Canada blir offer for menneskehandel og selges som sex-slaver. Vis mer