PÅ KONTROLL: Statsminister Erna Solberg. Foto: NTB Scanpix
PÅ KONTROLL: Statsminister Erna Solberg. Foto: NTB ScanpixVis mer

Arbeidskriminalitet:

Arbeidskriminalitet er blitt en alvorlig trussel mot det norske samfunnet

Ødelegger hele bransjer, finansierer annen kriminalitet og gir kriminelle et fotfeste i det norske samfunnet som det er vanskelig å forutse virkningene av.

Meninger

Albanske kriminelle nettverk dominerer i dag store deler av norsk malerbransje. De har til og med gjort arbeid ved Forsvarsdepartementet, Skattedirektoratet, regjeringskvartalet, statsministerboligen og Eidsvoldsbygningen. Det kommer fram i boka til forfatter og journalist Einar Haakaas, «Svartmaling; Kriminelle bygger Norge». Haakaas avsløring er et nytt, skremmende eksempel på utviklingen i deler av det norske arbeidslivet. Arbeidslivskriminalitet er blitt en alvorlig trussel, og myndighetene våre er ikke i stand til å håndtere problemet på en god nok måte.

Haakaas jobbet tidligere som gravejournalist i Aftenposten, med arbeidslivskriminalitet som spesialområde. Blant annet var han med på å avsløre omfattende skattesvindel i drosjenæringen. Nå har han tatt for seg malerbransjen, og mener både politiet og politikerne har sviktet.

I boka forteller han hvordan albanske nettverk siden begynnelsen av 2000-tallet har etablert seg i malerbransjen, under dekke av å være arbeidsinnvandrere fra EØS-området. Med falsk identitet får albanerne arbeidstillatelse i Schengen-området, og i Norge får de falske ID-ene godkjentstempel. Haakaas viser hvordan åpenbar falsk ID ikke skal ha blitt oppdaget av norske myndigheter. En albaner med «italiensk» pass utstedt fra et italiensk generalkonsulat i Italia, skled gjennom kontrollen i en norsk bank, et bilfinansieringsfirma, Brønnøysundregistrene og Folkeregisteret. Ingen undret seg over hvorfor i all verden Italia skulle ha konsulater i eget land. Nå skal det snart komme på plass krav om elektronisk id-register på norske arbeidsplasser. Det hjelper lite hvis det elendig kontroll med papirene i utgangspunktet.

I tillegg til ID-svindel, dropper de albanske firmaene skatt og arbeidsgiveravgift og får refundert merverdiavgift ved fiktiv fakturering. De både undergraver det norske arbeidslivet og velferdssystemet, og skummer det samtidig.

Det er ikke til å tro at alt dette går under radaren. Haakaas viser hvordan knapt noen av de hundrevis av firmanene han har undersøkt, dukker opp i klager hos Arbeidstilsynet. Etter at politiet la ned «Prosjekt svartmaling», har det ifølge Haakaas ikke kommet noen nye siktelser. De nye A-krimsentrene som er opprettet har også gitt magert resultat. Riksrevisjonen la i fjor sommer fram en rapport med sterk kritikk av innsatsen mot arbeidskrim.

Denne utviklingen ødelegger hele bransjer og arbeidsplassene der, det finansierer annen kriminalitet og det gir kriminelle et fotfeste i det norske samfunnet som det er vanskelig å forutse virkningene av. Temaet må få høy prioritet i valgkampen.