DEBATT

Kvinne i akademia:

Arbeidsledig – fordi jeg er kvinne med doktorgrad

Etter tolv års utdannelse og en doktorgrad innen realfag, måtte jeg til London for å få meg jobb.

DRØMMEN: Det er trist når du den ene dag er aktiv forsker ved ditt laboratorium og drømmen din har gått i oppfyllelse, for så den neste føle deg nytteløs og måtte spørre deg selv: «Var det egentlig verdt det?», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
DRØMMEN: Det er trist når du den ene dag er aktiv forsker ved ditt laboratorium og drømmen din har gått i oppfyllelse, for så den neste føle deg nytteløs og måtte spørre deg selv: «Var det egentlig verdt det?», skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Etter tolv års utdannelse og en doktorgrad innen realfag, lurer jeg på hvorfor kvinner blir oppfordret til å søke seg inn mot denne retningen, all den tid det ikke finnes nok tilgjengelig jobber ved endt utdannelse.

Da jeg var ferdig med min grad, måtte jeg se mot London for å få meg jobb, fordi jeg her hjemme ble arbeidsledig og så kun mine mannlige medstudenter komme seg ut i arbeidslivet.

Derfor ønsker jeg å gratulere Venstre og Iselin Nybø med å ha fått den viktige stillingen som minister for forskning og høyere utdanning. Det trengs, og institusjonene for forskning og høyere utdanning har godt av å bli utfordret politisk.

Kunnskap og forskning har alltid vært en viktig grunnmur for samfunnets videre utvikling, opprettholdelse, nasjonal og internasjonal styrke. Akademia og fri kunnskap har alltid vært en lidenskap dypt inni meg, noe som muligens kan ha sammenheng med sammensmelting av mental fantasi med det abstrakte vi lærer gjennom kunnskapen og miljøet.

For meg, slik som mange barn, var det å bli oppfinner, astronaut eller biolog veldig spennende, en drøm jeg ville fullføre en dag. Den dagen kom i august 1998, der jeg stod i kø inn til Fredrikke på Blindern for å starte akademias lange reise, og jeg satte meg tidlig et mål om å nå til topps.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer